Vi trenger en artikkel om åndelighet og en alternativ tolkning av bibelhistoriene. Det som skrives her på siden er kladd, men det vil bli en sammenhengende åndelig bibelartikkel som har et billedlig perspektiv på historiene. Jeg tenkte å bruke 1. Mosebok i del 1, men åpningen må handle om Moses. Jeg ble litt inspirert av Netflix-filmen om Moses jeg så tidligere og vil bruke hans reise mot det hellige fjellet og oversette hva det vil si for oss og våre reise, når vi bruker åndelig perspektiv. Jeg begynte min åndelig reise med å forhøre meg om forskjellige alternative behandlinger jeg kunne prøve ut og kanskje beherske. Jeg ble sendt til en interessant dame som mente at det hun drev med ikke passet for meg. Jeg spurte om hun visste hva jeg kunne passe til. En av tingene hun nevnte var at sko var viktig for meg. Så når Moses må ta av seg skoene på hellig grunn så gir det meg en mening. Alle mennesker og alt i skapelsen har Gud i seg, så slike rare beskjeder som fester seg i minnet kan bety noe. Det blir som i Askeladden som fant og fant ubrukelige ting som viste seg i ettertid å være meget verdifulle. Så slik får man mange møter med Gud. At sko er viktig betyr at man må jobbe hardt, ekstra hardt når sko er veldig viktig, men på slutten så finner man kanskje et hellig sted der man må ta av seg skoene. Reisen er over. Men det er ikke fjellet som er hellig. Den brennende busken har sjel. Sjelen er flammen, så Gud viser seg i flammen som ikke slukker og heller ikke fortærer. Når du finner slike punkter i livet da du føler at du er i ett med naturen og skapelsen rundt deg så er du i kontakt med sjelen. Med sjelen i verden. Verdenssjelen.

Det viktigste med fjellturen er skrittene opp mot flammen. Det er her vi finner Gud. En fugl dukker opp og du finner ut at det ikke er helt tilfeldig når du har slike møter. Kanskje er det også rare situasjoner. Slike ting man sjelden opplever. Når jøder sitter nede ved foten av fjellet og studerer i deres Yeshiva eller synagoger så lærer de bare repeteringer og vers som ikke gir mening. Du kan gå i vranglære hos skoler hele livet og ikke forstå et kvekk av Bibelen. Du må gå skrittene selv fordi Gud er i naturen og skapelsen rundt deg og ikke i en bok. Går du skrittene så vil du forstå boken og mye annet.

Jeg er på god vei i min reise og kanskje kan jeg hjelpe andre på reisen. Kanskje er du langt oppe i fjellet og nære målet uten å vite det. Kanskje trenger du veldig lite. Så prøv å finn sjelen i naturen. Få bort tunnel-synet og se hva som rører seg rundt deg. Jakobstigen er det samme. Man må ha på seg skoene og oppleve miraklene på vei til målet. Jesus gikk og bar tungt. Han fikk vasket og tørket sine føtter. Man får åndelig betaling som viser at man gjør en god jobb. Han gjorde det samme for sine disipler. Han ga de belønning for å følge etter på den vanskelige ferden.

Kanskje ser du flammen på toppen av fjellet? Da er det bare å ta på seg skoene og dra ut for å møte Gud. Gud kan vise seg i alt og alle, men du må jobbe for det. Mye av jobben er gjort allerede for oss fordi budene og oppgavene er integrert i oss. Vi gjør gjerne gode gjerninger uten å tenke over det. Det er jo mirakler i seg selv. Når jødene pålegges av talmud å gjøre gode gjerninger så viser det bare at de ikke har loven integrert i livet. Du trenger ikke å ha en liste på veggen som sier at du må gjøre en god gjerning. Du trenger ikke å se på en tavle på veggen for å hindre deg i å lyve, stjele eller drepe. Dette er integrert i deg. Når du gjør en god gjerning så snakker du ikke om det for andre. Du sier heller at det bare skulle mangle. Da er du milevis foran jødene og hyklere som gjør gjerninger for å vise egen storhet. Jesus lærer oss om slike hyklere som henger rundt synagogene og templene. Slike små og gode gjerninger er offer for Gud. Hvis man hjelper noen så har Gud tatt bolig i kroppen. Da manifesterer vi Guds Rike ved å integrere gode gjerninger slik at handlingene blir normale og hverdagslige ting. Vi trenger ikke 613 Mitzvot og steintavler på veggen. Alt dette har ånden gitt oss. Dette har vi fått fordi vi har gått mange motbakker og vi vil etterhvert få vasket føtter og få belønning for strevet. Så ikke let etter Gud blant slanger og mørke, men i lyset av dagen, når det yrer av liv.

Jeg må nevne noe angående faraos datter og Salomo. Kvinnene som representerer forskjellige religioner gir oss kanskje ett litt for negativt syn på Salomo. Alle disse kongene representerer nasjoner. Så David er en nasjon. Salomo er en nasjon. Vi har allerede forstått at den rette lære er Israels datter. Salomo giftet seg med faraos datter og bygde hus til henne. Så Israel tok inn egyptisk gudelære og lagde et hus for å tilbe disse gudene. Men alle disse giftemålene var for å skape fred. Istedenfor å drive krig mot alle kongedømmene og religionene så lot de folk få tilbe hva de ville. Et tempel for alle religioner og guder i verden, men Salomo(kongeriket) holdt fortsatt pakten. Noen i riket gjorde kanskje ikke det og det gjorde Gud liksom vred, men det var fortsatt pakten som var det helligste. Det handler alltid om folket og ikke om bare en person eller konge. Den nasjonen som var Israel bestod så lenge folket holdt seg til pakten. Det er folket som salver kongen. Men så kom den mørke dronningen. Hun som var annerledes enn israelittene. Israelitter vil ikke ta inn utlendinger, men de er forpliktet til det. Hun er ikke en utlending om hun ønsker å lære om kongen. Målet for å lage fred med alle nasjoner og religioner er selvfølgelig for å integrere den rette lære inn i hele verden. Men denne kvinnen ble ikke godtatt. Så Gud gir heller henne paktkisten og da er det slutt på Israel. Det er ikke en konge som har avvist en kvinne som vil høre om læren, men folket som var opptatt av å være det utvalgte folk og stenge alle andre ute. Vi kjenner det igjen i dag. Da blir de også veldig alene når stormen snur. Hvem vil ha med dem å gjøre? Historien gjentas. Men målet for læren er at den skal være den eneste i verden til slutt. Det kan være at de tolker det til at de skal utrydde alt annet i krig og massemord? En lære som handler om å ikke skade andre og være grei og snill. Ikke drepe. Så de sitter ved foten av fjellet og stenger alle andre ute mens de gjentar mantra og vranglære fra arven gjennom deres talmud. Motbydelig misbruk av Guds Navn. Hvis vi leser fra kongens perspektiv så forstår vi hvorfor alt ble oppløst. Hvis både konen og barnet ikke trives i landet og reiser bort så vil kongen falle. Læren forteller oss at konen er mannens ribben. Hun skal være ved hans side. Han er ikke hel uten henne og vil falle. Kongen hadde bare ett ben og falt. Dronningen er hel uten mannen og henne rike ville blomstre med den nye læren og den nye pakten. Nok en gang hadde israelittene kastet pakten. Hvem vil være konge i et slikt land med et slikt forræderisk folk? Israel ville deles. Sønnene av vranglæren i riket ville bli hatet av Gud. Sønnen representerer avkommet etter læren/datteren. Så hvis datteren har blitt til en hore så vil sønnen dø. En kvinne som er i ferd med å miste sin eneste sønn er symbol på noen som mister sin tro. En enke har mistet sin mann og vil miste sin tro, men Jesus kunne gi kvinnen troen tilbake og da ville hun bli fruktbar igjen. Da vil hun føde gode gjerninger og gi masse offergaver til Gud.

David var en nasjon med Gud på sin side. DVS det var paktfolket. Goliat var en nasjon som kan sammenlignes med Egypt. Farao kunne bruke trolldom og svartmagi mot Israel, men så viser Gud hvem som egentlig styrer alt. Jeg hører nesten hver dag at personer sier at dette er en spirituell kam det gode mot onde. Gud mot Satan. Men det Gud gjør til slutt er å vise at også djevel og satan ble skapt. Da er det egentlig litt latterlig når frankister og satanister liksom er i kamp mot deres skaper. Hvordan vil det gå? Det handler nok mer om å skille klinten fra hveten. Å separere sauer og geiter, og alt det der. Jeg har alltid sett et dobbelt budskap. Slik som at artister som gjør 666-tegn med hånden og ønsker å gjøre det motsatte av Guds Vilje egentlig viser tydelig at Gud står bak. Så når sløret løftes så blir agendaen fullstendig synlig. For sløret kunne gjemme deres gjerninger. De kunne vise hva de planla og hva de gjorde fordi våre øyne var gjort blinde, men når sløret letter så vil vi kunne se alt de har planlagt og gjort. Deres agenda og verdensorden vil brått bli revet bort og der vil de stå synlig for alle. De forstår ikke at de har blitt lurt og det ser ut til at de fortsetter i tro på at de er usynlige. Samtidig tror ikke folk hva de ser, så da fortsetter det en stund til da.

Har du pakten integrert i livet gjennom gode handlinger så er du av paktfolket. Da er det mulig at skoene snart ikke er nødvendig. At man kan få belønning for strevet. Men det er jo gjennom folket Gud viser seg. Folket velger. Så vi går dit bare sammen og ikke en og en. En person blir ikke en nasjon. Men vi kan ihvertfall se Gud rundt oss i alt levende og i det skapte. Slangen lokker oss til å lete etter Gud i mørket. Der er bare det falske og onde. Gud er i lyset og i det levende. Også i en busk.