Karma – The Reveal

David Icke er ute med ny bok. Jeg liker å høre på han, men har faktisk aldri lest noen av hans bøker. Utifra det jeg har hørt så synes jeg hans teorier blir veldig tynne. Det connector, men man sitter fortsatt med mange spørsmål. Disse spørsmålene blir aldri stilt, slik som alternativ media er blitt. Respekt til Icke, men man må alltid stille spørsmål. Det blir bare en masse intervjuer gjort av nikkedukker som ser ut til å være star struck. Da blir han til autoritet som man er programmert til ikke å røre. Jeg liker så mye av Icke og hans sønners arbeid, men det er så utrolig lavt nivå han leverer på simulwsjonsteorien. Det virker nesten som en agenda og kanskje er det så, men vet han det selv?

Man må ikke tenke på karma som straff. Man skal ta lærdom. Man kan dra frem eksempler i Bibelen på dette, for Jakob og Moses handler om karma. Når man forstår det så har man kommet langt på vei. Jakob lurer til seg førstefødte-retten og må ta den førstefødte datteren til brud. Han ser på alt arbeidet og motgangen som urettferdig, men det er dette som gjør han til mann. Han kunne ikke lede en familie med kone og barn om han var slik som før han dro. Man sender bort barna for å gjøre dem sterke og selvstendige. Denne læren går så over til å handle om Guds førstefødte vs fars fødtefødte. Far og tradisjon vil ha en sterk jeger. Mor og Gud ønsker en leder med åndelige egenskaper. Så Jakob var egentlig den som hadde førstefødte-retten helt fra starten, men han var uferdig. Arbeidet som han var satt til hos Laban formet han og gjorde han klar og voksen i Guds øyne. Jakob var trolig sint på Gud for all motgangen, men da han forstod sammenhengen ble han ydmyk. Gud ga et slag i hoften på han, liksom. Han bøyde seg og ble ydmyk. Med bøyd hode møtte han Esau og istedenfor slagsmål og knyttnever så kranglet de om hvem som skulle gi gaver. Symbolsk er det veldig viktig å ta med at Jakob og familien gikk over elven før de møtte Esau med gaver. En side-elv til Jordan. Symbolsk er Jordan et sted hvor man vasker av seg syndens Babylon. Det er her Jakob blir Israel. Labans guder ble også beseiret, for han holdt Jakob for lenge og ønsket mer og mer av rikdommen han førte med seg. Datteren setter seg på hans guder. Laban har mistet alt. Men Jakob har nå tatt lærdom og bruker den til å forandre alle rundt seg. Israel har aldri vært et fysisk land, men det stedet hvor man krysser Jordan på symbolsk vis. Moses kunne krysse Jordan og inn til Jerusalem/Sion, men man må forstå at det det er umulig å gjøre uten at flokken gjør det. Israelittene vendte stadig tilbake til syndene som var arvet fra Babylons tid.

Jeg snakket for kort tid tilbake om at jeg ble møtt med vold da jeg begynte på skolen. 6 år og alene i verden møter man barn som er dobbelt så store og som vil deg vondt. Man synes selvfølgelig at alt er urettferdig da, men om dette redder meg fra å gjøre andre vondt så takker jeg 100% for det. Da blir det et offer. Rektor sa det aldri skulle skje igjen, og det gjorde det ikke heller, men den lærdommen det ga sitter fortsatt. Jeg vet hvordan det føles. Det kommer alltids noe godt ut av det man opplever, men da må man tillate å tenke slik. Jeg gjorde en tabbe for et par måneder siden. Noe som var en bagatell, men som kunne ha gått skikkelig galt. Det eneste som kunne ha skjedd slik det hendte var at folk ville ha fått seg en god latter, men det kunne ha vært svært alvorlig. I tiden etterpå så fikk jeg bilder fra hendelsen. Jeg sov dårlig og så dette over og over igjen. Sannsynligheten er stor for at jeg kan gjenkjenne faren ved en senere anledning. Slik er det også i vår kollektive bevissthet. Man kan føle på det som ligger i det kollektive traumet, men vi må ikke gå inn i en offerrolle.

Det er i det kollektive perspektivet at jeg ikke ser hvor Icke vil hen. Vi er en enhet som lærer sammen. Jeg er ikke et individ som lærer å bli mester for å nyte druer og vakre kvinner i himmelen. Man prøver å krysse Jordan i flokk. Hvis ikke jeg klarer det så vil flokken fortsette etter min død. Jeg ønsker det før jeg dør. Jeg ser ikke døden. Jeg har mål om å overleve denne tiden. Moses myrder og gjør onde ting, men han bar også pakten. Så man blir ikke straffet på noen som helst måte. Man må bare bruke alt det gale vi gjør individuelt og som flokk og ta lærdom. Dette er leiren som former oss. Vi vil fortsette mot Jordan inntil vi er klar til å passere. Det er ikke fattigdom i Israel. Det er ikke mordere i Israel. Det er ikke ekteskapsbrudd i Israel. Folk holder pakten. De bryter ikke pakten eller ekteskapet. Vi lager ikke indre bilder av Gud eller selger i Guds navn, om vi er i Israel. På alt dette ser vi at dagens Israel er en bedrager. Mange religiøse ser på elendighetene i Gaza som straff fra Gud. Oppi alt så regner det og det er dårlig vær i Gaza. Mange tror at Gud straffer med dårlig vær. Disse har da laget seg en gud. Når denne guden rammer dem selv med uvær og ødeleggelser så ser man ikke det samme. Da roper de på Gud og Jesus. Det er lettere for meg å ta inn smerten fra en kvinne som har mistet et barn i flommen i North Carolina. Jeg har vært der og jeg har vært med slike amerikanere, men om vi ikke kjenner smerten fra Gaza så har vil ikke lært. Når ulykken rammer oss selv så vil andre kanskje si det var Guds straff og vi fikk som fortjent? Imens blir det bygd smart-byer og investert monopolpenger i nye land-erobringer. Så det hele går mot oss som enhet og hvordan vi kan stoppe fienden samlet. Smerten og terroren sitter i det kollektive minnet. En fisk som strander på land kan ikke advare andre, men minnet sitter i det kollektive. Kanskje går frykten videre i det kollektive minnet og advarer andre. Det kunne ikke skje at en fisk strandet og utviklet ben å gå på, men i det kollektive er det gitt nye tanker og minner. Tenk på hvordan Jakob fikk flekker og striper på sine dyr. Kanskje påvirker det utenfor oss mer enn det vi tror?

Når det gjelder inkarnasjon så fortsetter livet sin gang, om vi blir borte. Menneskene som enhet går fortsatt mot Guds lovede rike. Vi vil fortsatt bygge Guds hus. En del av det er å miste noen av oss i det meningsløse, men det er oss som menneskehet som tillater despoter å gå til krig. Vi støtter nedslaktingen og det meningsløse. Kanskje har vi mellomstasjoner, men i grunnen så går vi tilbake til ett med Gud, skaperen. I livet separeres vi med den store bevisstheten som ligger i hele skapelsen. Så våre liv er en separasjon fra Gud, men om vi blir åndelige og gjør Guds vilje så blir vi igjen ett med Gud. Om inkarnasjons-prosessen da stopper så har Gud skapt individ på jorden som er forskjellige fra hverandre. Våre liv er små separerte bevisstheter, men om vi slutter å eksistere her så blir vi en del av det store. Å dø er å få vite alt og bli en del av det store. Man vil være den samme, men vite alt som Gud vet. Gaven er å få leve i egen verden sammen med andre som er like, men forskjellige. Vi er ikke kloner. Vi har levd liv. Man vil aldri miste jeget, men man kommer nærmere Gud med økende bevissthet. Å komme nærmere Gud og utvikle seg åndelig er som å få tilbake hukommelsen. Det ligger rett foran nesa, men man ser ikke før Gud åpner våre øyne. Jeg fikk faktisk se en portal fra etter døden. Lyspartikler som prøvde igjen og igjen på å komme inn der de ikke var velkommen. De blir igjen i det rommet. De går ikke inn der de er velkommen. Så når Jeg hører Icke si at vi er i en felle og advarer mot å gå i lyset etter døden så minner det om den hendelsen. Disse sjelene blir igjen og ønsker å leve gjennom oss. Men det er da også Gud som har skapt muligheten for det. Alt henger sammen. Man kan ikke vinne over den som har skapt verden. Det blir bare dumt. Verden utvikler seg og vi blir mer og mer ett folk. På kort tid har vi fått nye venner over hele verden som har samlet seg mot en global agenda og planer om å slavebinde alt som er skapt. Vi trenger dem til å motivere oss til den andre siden av Jordan. Vi vet ikke hva lys er før vi vet hva mørke er. Vi må alle se hvor ille det kan gå om mennesker skal settes over Gud. Det er den elendigheten vi ser. Ånden forlot oss og se hva som skjedde. Vi kastet profeter i brønner og sendte de ut av landet. Vi forfulgte dem og var sjalue. Vi mobbet, sparket slo, spyttet og vi drap dem. Men ut av brønnen kommer hellig vann. Om vi drikker fra kunnskapen så vil vi kunne komme oss ut av elendigheten. Første-prioritet må være å komme ut av dette levende. Da må vi gjøre det som en samlet flokk. Vi må snu elendighet og ulykke til lærdom. Det finnes et tre som gir frukt til evig liv. Vi er som Jakob. Vi er som israelittene. Den første datteren er Babylons lære. Jakobs andre brud er Jerusalems lære. Israels lære. Vi er her for å skape Paradis. Vi må gå gjennom læreprosessen. Vi må forkaste den første læren og leve etter den andre læren. Alt av ritualer fra Babylon må bort. Læren fra Bibelen må integreres i våre liv og ikke lenger være oppslagsverk. Barn vil ikke vite hva en god handling er, men få høre at det var noe folk gjorde i en ond tid, men de vet heller ikke hva ond tid betyr. Vi tar det med oss i det kollektive. Satanister kvitter seg med empati ved å gjøre ondskap vanlig. De gjør omskjæring på sine barn for å skape maskiner. Man må ikke la slike ting forstyrre deres virksomheter og lyst på mer makt og penger. De må ikke ha interesse for kvinner. Ingen emosjoner og følelser. De må formere seg gjennom å lokke med penger og rikdom. Ikke gjennom åndelige verdier og egenskaper. Vi må bli kvitt Babylon og ikke gjøre den stor igjen. De er så små og har en enorm trang til å bli større, men storheten kommer gjennom felleskapet og enheten. Tenk på hva vi kan få til om vi jobber sammen. Det ville ha vært så fantastisk. Legg bort grønt skifte og alt fra den dumme Babylon. Vi trenger ikke herske over andre. Bare være gode små mennesker. Blir ikke noe bedre enn det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Please reload

Please Wait