Det er noe helt grunnleggende feil i debatten som pågår mht Israel og Guds Rike. Dette er etter egen overbevisning og forståelse. En forståelse som jeg har fått etter at ånden har vokst i meg. Dette at forståelsen har økt er hva jeg kaller en opprykkelse. Når vi ser på Gud som bevisstheten som gir liv til våre sjeler så gjør en åndelig reise oss muligheten til å komme nærmere den bevisstheten. Når min åndelige bevissthet øker så kommer jeg nærmere Gud. Slik ser jeg det. Så forståelsen av Guds Rike kommer etter en økt åndelig bevissthet. Den blir gitt deg når du forlater det materielle paradigme som blir tredd nedover deg helt fra barndommen av. Ånden prøver å få kontakt med oss, men vi må snu paradigmet. Så derfor må man gi slipp på materielle verdier for å se Guds Rike, slik som Jesus sa. Man trenger ikke samle noe, man legger alt i Guds hender. Problemet er at vi lever i et regime som ønsker å bevise det motsatte.

Egypt: Man tror kanskje at Egypt handler om en stat eller en royal slekt, men det er en mental tilstand. Moses kom og ville få folk ut av den tilstanden. Slavene visste ikke at de var slaver. De var redde for det som lå utenfor landet. Farao ga dem beskyttelse. De fikk et sted å sove med tak over hodet. De fikk mat og vann. Det kunne ikke bli så mye bedre. Noen var helt sikkert også i en bedre jobb. Farao kunne gi folket noe å strekke seg etter. De kunne få ære og berømmelse, en følelse av storhet blant folk. Så Moses måtte jobbe mye med folk for å snu den tilstanden og tankegangen. Noen av dem som fulgte ham ut av landet var bare halvveis overbevist om at det var det trygge alternativet. Fordi de bare så ørken og ikke mulighetene som frihet gir så vendte tilbake til Egypt. De gikk tilbake til gullkalven. Det samme gjelder for Babylon. Det er den samme tilstanden. Samme med Israel og USA i dag. Folket er låst inne i tankegangen som var i Egypt og Babylon. Utenfor er det bare ørken.

Jerusalem: Det lovede landet vil ikke ha de samme verdiene som i Egypt/Babylon. Hvis man tror det så vil man bare finne ørken. Fordi sinnet hører til i Egypt/Babylon. Man må gi slipp på alt det som tidligere ga trygghet og komfort. Man må legge ut på en åndelig reise hvor livet er lagt i Guds hender. At uansett hvor mørkt det ser ut så kan man gå veien videre uten frykt. Det er det som er tro. Tro er ikke å holde noen sm idol. Det er å gi slipp på frykt og la la Guds vilje skje, uansett hva det innebærer. Man trenger ikke karre til seg alt av ressurser og gull i Jerusalem. Gatene legges i gull. Det er overflod. Man trenger ikke noe mer. Det er ånden i oss som gjør oss rettferdige. Så Jerusalem/Israel er den motsatte tilstanden av Egypt. Det er ikke et land i Midtøsten. Det er det landet du føler fred og rettferdighet i. Det kan være på en knaus i Norge eller en øy i Stillehavet. Det er en tilstand hvor Guds ånd har blitt gjenforent med mennesket. Man kan ikke finne det stedet alene. Man må ta med resten av flokken. Moses kunne ikke entre landet alene, det er hele poenget. Resten er antikrist/anti Gud.Bare i den tilstanden sammen med andre finner man Jerusalem. Så Jesus/ånden kan ikke komme til Jorden før man har gitt slipp på det gamle. At månen og solen ikke gir lyst vil bare si at det er så mye ondskap i verden at folk ikke ser håp for fremtiden. Man hører bare om krig, atomvåpen og død. Det ser ikke bra ut for våre palestinske venner. Antikrist har sitt beast-system og kristne, muslimer og jøder har omfavnet det. Man kan aldri finne Jerusalem ved bruk av makt og våpen. Mange religiøse tror det. Alt det der er Anti-Gud. Man må tråkke ut av den tilstanden. Da finner man ånden og Guds Rike. Jesus stod i ånden. Han var menneskesønnen. Son of Man betyr akkurat det. Det betyr sønn av menneske. Ikke Gud. Et menneske som gjenforenes med ånden er Guds sønn, eller datter. Men det handler ikke om kjønn. Israels datter er Guds Ord. Den rette forståelsen av Guds Ord er datteren. Det rene ordet er jomfruen. Guds sønn (ikke kjønn) vil gifte seg med Israels datter (Guds rene ord) og leve i ekteskap – I pakt med Gud.

NRK har et program med Thomas Selzer og gjester. Folk som trolig har gode intensjoner. Men man må være forsiktig med å tre frem som ledere og veivisere. Dommen rundt rabbinere og prester er strengere. Fordi de har villedet Guds folk. I programmet vil man forsøke å trekke frem sionisten som enten ond eller god. Det fundamentale problemet er at sionisten og den tilstanden den befinner seg i uansett er en tilstand av antikrist. For det vil aldri finnes et slikt Israel, uansett om man har gode intensjoner. Uansett om verktøyet er godt eller ondt. Det er en villfarelse. Så en Vebjørn Selbekk-sionist er også en følger av en vranglære og falsk tilstand av Jerusalem. Du vil finne Jerusalem hvor som helst på jorden hvor folk lever i rettferdighet og fred. Jakob fikk banket dette inn i seg. Årene med vanskeligheter var en del av oppveksten. Det var utdannelsen. Så man skal ikke fordømme tiden man har vært inne i. Den er et skritt uansett på vei til Jerusalem. Man må erkjenne at man har vært en del av dette og at man ikke er sterkere på egen hånd. Hele flokken har formet individene. Alle årene bak oss og dermed rundene i ørkenen var nødvendig for at vi skulle søke og se ånden igjen. Før det så higet vi etter det motsatte. Det alder ikke å gi bort alle pengene til de fattige. Man må innse at pengesystemet har skapt urettferdigheten. Så man må gi slipp på hele det beast-systemet og få med seg de rundt. Da oppnår man en tilstand av Jerusalem. Guds Rike kommer ned til jorden gjennom vår voksende åndelige bevissthet. Det som gjør oss snille og gir oss nestekjærlighet. Det er det Gud blåser inn i våre neser. Det er det som er et menneske i Guds bilde.

Programmet viser oss heller ikke historien om bla Ray Epps. Hvordan agenter fra staten gikk inn på begge sider for å piske opp stemningen. De ville ha raseri mot kongressen. Dette var beistet som gikk til krig mot seg selv og prøvde å få gode folk ut av sine skinn. Når folk mister besinnelsen og slipper det gode så får man det samme som Samson opplevde. Deres tempel kollapser. Til slutt så kollapser det for godt. Antikrist ønsker at alle mennesker skal kollapse sine tempel. Komme inn i en tilstand av håpløshet og omfavne vold og mord. Det er det motsatte av Gud. Et rasert indre tempel.

Programmet gjør ikke annet enn å holde oss inne i politiske løsninger og systemer. Innslaget av tro gjør nøyaktig det samme. Ingen går utenfor tilstanden av Egypt. Den amerikanske sjelen er ikke antikrist-sjelen. Det startet med folk som ville gå ut av borger-systemet i Europa. Friheten som det gir, men samtidig ble den drømmen omgjort til å handle om storhet i Egypt. Til å begynne med handlet det om å starte en beskjeden drøm om eget bruk og å stifte en familie i frihet. Og mange amerikanere har fortsatt dette i seg. De bryr seg om de som ikke har det bra. De strekker seg langt for å hjelpe. De finner store gleder i små ting. Det har jeg heldigvis erfart. Ellers ville jeg kanskje tenkt at amerikanere var onde og en nasjon av antikrist. Slik er det ikke. Man har bare to valg der bort. Hva skal man velge i et valg som gir deg pest eller kolera?

https://tv.nrk.no/se?v=KOID28001619

Israel og rabbinere er ikke noe annet enn et antikrist-system. Men kristne og muslimer har bare en annen variant av det samme systemet. De kaller seg ikke rabbinere, men de er av det samme. Farao vil samle alle disse under forskjellige systemer og motsettende retninger. Så lenge vi velger side i en av antikrist-alternativene så vil vi holde liv i beistet. Beistet har bare så mange kroner og hoder. Vi må gi slipp på alle disse. La det hele falle sammen. Det er et falsk Sion, et falsk Israel, et falsk Jerusalem. Det er bare Egypt og Babylon.

Demonen vil bare splitte folket. Ånden samler oss. Gjenforener oss. Palestinere og israelere må samle seg mot farao. Amerikanere må samle seg mot makthaverne. Og slikt er det i alle land. Ikke samle seg i krig mot makten, men å kutte bånd til dem. Man må rett og slett bygge en oase i en åndelig ørken. For Damaskus er uttørket. Det frodige landet eksisterer ikke. Antikrist leder verden fordi folket er splittet og kriger mot seg selv. Ingen trenger en jødestat eller arabisk stat. Vi trenger å gjenforene folket, slik som Jakob vokste opp og innså hvordan man finner fred. Ydmykhet og rettferdighet. Hvis såkalte jøder fulgte tekstene som ble gitt så ville de ha gått til palestinere og tatt avstand fra antikrist-systemet som hersker over dem. Sammen vil de lage fred i det landet. En tilstand av Jerusalem og så kan man kalle landet hva som helst. De må ikke ta gaver fra farao. Man må ikke la Satanyahu skape forfølgelse og samtidig tilby beskyttelse. Alt dette er falsk. Beistet hater alle som ønsker frihet og velger det gode.

Eksempel på demonens verk:

Til slutt vil jeg nevne en video av RFB. Jeg kjenner ikke mannen, men vil legge til noe utifra egen erfaring. Hva som skjedde da jeg ga slipp på materialismen. For det er virkelig noe der ute i det spirituelle, esoteriske som jobber mot at vi skal ta slike valg.

Til å begynne med var alt bare gode lovnader og ord, men når valget var bort fra pengesystem og urettferdighet var det plutselig ikke så mye som gikk i orden. Jeg skal forklare hvordan dette rammet meg med å vise til RFBs hendelse. Jeg har fortalt mange ganger om hvordan noe forstyrrer bevisstheten og gjør at man havner i ulykke. Richie sier at han mistet sin lommebok med ganske mye verdier i form av gull og kontanter. I øyeblikket før dette skjer så har hans tanker vandret bort. Han drar fra restauranten uten sin lommebok og husker ikke hva som skjedde. Dette har skjedd med meg mange ganger. Ikke alltid med lommeboken, men noe får mine tanker på avveie. Man handler ubevisst. Man er ikke tilstede. Det kan føre til tap eller ulykker. Fra veldig store til små hendelser. Ofte får jeg varsler på forhånd. Jeg erfarer å bli rettet mot tallet 666. Jeg ønsker ikke å se det selv, men jeg blir ledet til å se det. Kort tid etterpå får jeg slike hendelser som RFB beskriver her. Noe forstyrrer mitt sinn og gjør at jeg handler uten å være tilstede. Det tror jeg skjer bare fordi jeg skal fortelle om det senere. Min tro går utpå at jeg vil uansett komme meg gjennom det. Jeg fortsetter og øker innsatsen uansett hva som kommer. Hvis motstanden er stor, gjør jeg enda mer. Jeg kaller det en dødsspiral. Men inn i den går jeg med sterk tro. Jeg vil uansett komme ut av det. Jeg klarer ikke å la være å komme sterkere og det jeg jobber imot klarer heller ikke å la være. Men på alle disse årene har motstanden blitt svakere. Nå er det bagateller, men samtidig tåler jeg også mer. Så jeg prøver å tenke at all motstand gjør meg sterkere og at alt har et formål. Selv om jeg ikke er i stand til å se det selv. At RFB opplever dette kan for han virke håpløst og bare teit, men på sikt så vil man kunne vokse på det. Man må ikke krige mot, men flyte med og gi slipp. Så vil man klare seg uansett i fremtiden. Det er det som er tro. Det beviser vi for oss selv i dårlige tider. Vi kommer alltid sterkere tilbake. At bevisstheten blir angrepet og at man blir tatt ut av tilstedeværelsen er nettop sløret som har holdt oss nede. Folk er rett og slett i en slik tilstand. De blir hindret fra å se og lytte til det man behøver, men ånden vil løfte folk ut av den tilstanden og gjøre folk mer tilstede. Mer bevisste. Så ånden gir økt tilstedeværelse og fjerner sløret som demon-verdene har fanget oss inn i.

Apokalypse – En åpenbaring – Ånden åpenbarer seg i oss – Man blir rykket opp i bevissthet. Da ser man gitteret og fengselet rundt seg. Man ser også en vei ut. Man ser også de som er fanget, men som ikke ser at de er fanget. Gjerne er de på TV og gir seg ut som eksperter og rett og slett villeder andre. Apokalypse er ikke krig. Når verden er på sitt mørkeste vil man bli løftet av den hellige ånd og ledes ut av mørket. En flukt fra Egypt og en tilstand av Jerusalem/Sion. Det er ikke noe annet. Ånden prøver å nå oss og om vi er åpne og kan gi slipp på gammelt tankegods så rykkes vi ut av den tilstanden. Om man gjør det halvveis vil man lete etter en gullkalv eller en farao som vil være på sin egen side og gi nye håp.