Jeg kaller denne for del 2. Det handler allikevel om begynnelsen, for det meste. Jeg kommer til å legge ut et par navn som var involvert i den anledning. Ikke for å henge ut noen. Jeg har stort sett bare hørt gode ting om disse. Jeg er ikke ute etter å ta noen, men prøver å belyse hvordan jeg selv opplevde den tiden. Det er personer som erkjent for mange og som er omtalt i offentligheten. Så jeg trenger å legge ut litt info om hvordan samfunn er bygd opp rundt oss. Det systemet folk opererer i er bare slik og disse lever etter det. Men det er på tide å forandre på drivverket. Jeg påstår altså ikke at disse er onde. Slikt blir bare spekulasjoner.
Jeg hadde blitt interessert i healing og alternativ behandling. Da jeg bestilte time og ventet på min time, angret jeg og ville gå ut. Så ble jeg positivt overrasket. Jeg gikk videre med åpent sinn og deltok på et kurs. Der kjøpte jeg en ny time og det åpnet meg for enda mer. Da jeg satt der var det som om solen stod opp foran meg. Healeren var bak meg og jeg satt med øynene lukket. Så følelsen var som om man sitter med øynene igjen og solen kommer frem foran. På kurset møtte jeg en deltaker som hadde tilgang til lokaler i Trondheim. Hun sa hun skulle prøve å få meg inn i de samme lokalene. Og det tok ikke lang tid før jeg var der. Sentrale lokaler. Jeg fikk prøve meg der uten å betale. Jeg kjente på at åndelighet og penger hørte sammen. Jeg klarte ikke å bestemme meg for hvordan jeg skulle gjennomføre det der. Jeg bestemte meg for å spørre en kjent healer som drev i byen. Navnet var Unander. Da jeg gikk til han var han ikke der. Det var åpent der så jeg satte meg ned på venterommet. Et ukeblad lå åpent på bordet og jeg så på det og så “Abrahams Barn” skrevet der. Det var det eneste jeg registrerte. En liten bagatell, men jeg husket det og jeg lo litt da så mange med bibelske navn kom inn til meg, nesten på rekke og rad. Eller at personer som kom snakket om hva barna het. Så det var Rakel, Isak, Maria, Jakob og slikt. Den lille bagatellen får meg da til å koble andre hendelser til Bibel-lære. Da hvite orbs av hvitt lys hang sammen som en dobbel heliks fikk det meg til å tenke mot livets tre og Jakobs stige. Utifra det kom interessen for hva som står i Bibelen. Interessen min var å finne sannheten om det og hva som eksisterer utenfor det vi kan se.
En venn satt i sofaen foran meg i lokalene. Jeg så da en hvit liten orb som fløy rundt fingrene hennes. Jeg sa ingenting. Hun spurte meg om hun hadde noe ved hendene og jeg bekreftet det. Mange rare ting skjedde i de lokalene på den tiden. En dag så hun en slik selv. Jeg var der da hun skvatt til. Den hadde poppet og vist seg på samme måte jeg opplevde senere. Da var det en slik som poppet og ble til et rødt skjold. Viktig for historien videre. Jeg oppsøkte healeren Unander igjen. Han var der og ba meg komme inn. Jeg satt meg ned i stolen han satt bak. Han sa ganske straks at jeg ikke var der for healing. Jeg fortalte at jeg var der for å se hvordan han gjorde det og at det først og fremst var i forhold til penger, for det var vanskelig. Han sa at han hadde hørt om meg og visste hvor jeg holdt til. Jeg kjente litt prikking i føttene etter healingen. Mannen anbefalte å ta 10% av det jeg fikk inn til meg selv. Unander hadde vel røtter i Italia. Han skulle hjelpe meg. Han skulle trekke seg ut av byen og overlate området til meg. Han ba meg også om å bruke en The Secret – metode. En law of attraction-metode. Jeg skulle gjenta ting inni meg selv og gå hver dag til en bygning som jeg kunne tenke meg å drive fra, så ville jeg få den. Det gjorde jeg aldri. Han skulle hjelpe meg, men det ville ta litt tid. Innen et år ville jeg klare å leve av å drive med healing. Han hadde bekjentskaper i Italia. Han sa at jeg skulle dra dit. Jeg skulle få møte masse damer. Det eneste jeg skulle gjøre var å legge en hånd på milliardærfruene, for da ville de bli fornøyde, sa han. Jeg skulle dra på båter i Middelhavet. Han spurte deretter om jeg hadde hørt om rike mennesker. Jeg hadde hørt om slike som Bill Gates. De som du kjenner navnet til har ingenting, sa han. Det er de som ikke nevnes som virkelig er rike. På den tiden hadde jeg ikke hørt om Rothschild og slike. Ferrari-familien var en av dem som ble nevnt som mulige oppdragsgivere eller klienter. Men du forstår sikkert det røde skjoldet og Red Shield – Rothschild. Det var der jeg interesserte meg for å finne ut ting rundt den familien og venneflokken. Og det var skrevet mye om disse familiene. Unander døde også en stund senere. Det hører med til historien at min venninne ikke likte at jeg skulle dra for å besøke han. Hun mente han var gått over til den mørke siden. Jeg tror hun skalv men hun sa dette. Jeg kjente også noe uro i lufta, men jeg visste hva jeg gjorde. Det gikk helt fint det. Jeg tok avskjed med det hele. Han er ikke der lengre og vi lar det ligge, men det er en viktig del av historien. Han var veldig kjent. Min nabo hadde gått til han lenge. Hun mente han hjalp henne.
Jeg ble så overrasket over hvordan retning det hele tok. Jeg hadde problemer med å ta betalt og sikre inntekter til lokalene, men plutselig så skulle jeg henge med milliardærer. Vi var så utrolig langt fra hverandre. Jeg hadde hørt litt om hemmelige brorskap og slikt. Det hørtes ut som det var en plass å fylle i byen. Jeg tenkte i retning av borgerskap. At de som tilhører en overklasse bestemmer hvem som skal få arbeid og delta i byen. Jeg var invitert inn, på en måte. En gruppe som bestemmer hvem som skal få sjansen og få finansiering fra brorskapet og bankene. Jeg trodde ikke på det som var fortalt om law of attraction. Ikke da og ikke nå. Jeg vil ikke ha det slik. Det er ikke rettferdig. Jeg tenkte på om noen ville følge meg for å se om jeg gikk til en bygning for å stryke på den jeg ønsket meg. Jeg så etter hvem jeg hadde rundt meg. Jeg avfeide alt som hadde med luksus og penger å gjøre. Det ble bare vanskeligere og jeg sluttet helt med praksisen. Folk snakket også for mye om det. På bussen, på gaten og i forskjellige sosiale lag. Jeg ønsket ikke den oppmerksomheten. Jeg hadde heller aldri interesse i å være medium. Folk kom og var sjenerte fordi de trodde jeg visste alt om dem. Trenger vel ikke si noe fordi du vet allerede alt om meg – Jeg svarte at jeg ikke hadde interesse av å vite noe om noen, om de ikke selv ville det. Jeg har mer enn nok med meg selv og spesielt kjærlighetsforhold. Jeg blir ikke klok på det. Min venninne drev som transmedium. Hun ga meg en seanse. Hun skrev så blekket sprutet nesten. Hun var tydeligvis ikke tilstede. Den biten tror jeg på, men jeg mener fortsatt at det ikke er bra. Hun visste ikke hva hun selv skrev. Hun skrev blant annet at det ville bli lange køer utenfor lokalene mine. Ganske kult, men jeg var ikke interessert i det heller. Å bli kjent på den måten ble fort avvist da jeg kjente på det. Det kommer ikke til å skje. Man skal være forsiktig med å tale med spirits. Jeg vil ikke ha noe med det å gjøre. Mange år senere var det en ny kollega som kjente til den bakgrunnen min. Vi snakket om slike ting, men hun fikk ikke si det til andre kolleger. Hun ville at jeg skulle fortelle enn noe om henne som jeg kunne få inn. Noe jeg aldri gjør, men hun var snill og flott. Jeg lukket øynene på den kvelden og fikk se en Matroska-dukke. En mor som har flere dukker inni seg. Innerst inne er en baby-dukke. Jeg antok at det betydde at hun var gravid. Det var umulig, sa hun. Uansett var det det eneste jeg så. Jeg reiste bort til sydligere strøk og da jeg var tilbake hadde hun sluttet. En annen kollega kom bort og sa i hemmelighet at hun var blitt gravid og hadde sluttet. Ellers leser jeg bare folk fra måten de er på. Ikke noe hokus pokus.
Jeg hadde registrert hvem jeg hadde møtt på og sett rundt meg. Var det noen som så etter hva jeg gjorde? Det tok ikke så lang tid før noe begynte å skje. Det var flere ting, men kan nevne en rar figur med frakk som tatt ut av en detektiv-film. Jeg hadde vært ut av bilen. Jeg satt meg inn for å rygge bilen ut i gaten. Jeg snudde meg for å kjøre fremover, men så undret jeg på om jeg hadde sett noe foran lyktestolpen. Jeg stoppet og snudde meg. Da løp figuren i frakk ned gaten jeg kom fra. En stund etter det var det noen som prøvde å kjøre meg ned. Personen sneiet meg nesten og snudde og prøvde igjen og igjen. Det var ikke lenge etter det at politiet ringte og advarte om en mann som kanskje ville prøve å gjøre noe mot meg. Han hadde skrevet et avskjedsbrev til sin mor. Dette var en venn av meg fra barndommen. Jeg hadde truffet han mens han gikk på universitetet. Han virket glad og normal. Jeg tror vi tk hverandre i hånden også. Jeg var glad for å se han. Forstår absolutt ingenting av dette. Han var et geni på mange måter. Jeg sier at vi hacket computere før alle andre visste hva computere var. Men det var han som hadde den kunnskapen. Det var ikke vanskelig, men vi var barn. Alt har med interesse å gjøre. Han var flink. Jeg var middelmådig. Kanskje han trodde at jeg hadde gjenkjent han. Jeg mente jeg hadde møtt han en annen kveld før alt dette. Han hadde hette, men jeg tenkte på om det var han. Rart å skrive et brev på den måten. Han hadde noe uoppgjort med meg, fortalte politiet. Jeg aner ikke hva som ligger bak noe så alvorlig. Jeg skal være helt ærlig og si at jeg på den tiden mente det var flere.
Fra borgerskap og ledige rom i samfunnet havnet søkelyset på frimurere. Det var én spesiell hendelse som økte interessen. Noen hadde kastet fyrverkeri inn i lokalene deres i Oslo. Det var feil bygning, for å si det sånn. De ble hardt straffet og prosessen var kjapp. Nesten alle ungdommene der vi feiret nyttår bombarderte et hus med raketter og fyrverkeri. Containere ble satt i brann og raketter fløy rundt ørene på alle. Det var vill vest. Ingen ble straffet. Ingenting ble nevnt. Han som bodde der hadde bøllet med oss da vi var barn. På vei til skolen kastet vi stein på taket hans som rullet ned og lagde bråk. Han kom ut og løp etter oss. Vi løp for livet. Noen hadde visstnok fått en real omgang juling. Folk på vestkanten i Oslo kjørte i fylla og fortalte at politiet ikke var så nøye på et par glass øl og rødvin. Jeg vet ikke om det er slik, men folk blir ikke behandlet likt. Jeg liker ikke frimureri og hemmelige brorskap som gir enkelte i samfunnet fortrinn. Det er usmakelig. Jeg vet at milliardærer og finansfolk kan bestemme alt av handel i enkelte byer. Unander fortalte at Reitan eide lokalene der han drev. Han hadde hørt om meg og visste hvor jeg holdt til. Det var imponerende, men det er god kontroll på hvem som er i byen. Mer enn hva folk aner. Det er ikke noe problem for dem som holder kontrollen over byen å stenge en business ned. Jeg skal ikke spekulere så mye rundt det, men heller bidra til å få bort frimureriets makt og annet svineri som foregår i skjulte brorskap. Alle må få sjansen til å leve og utfolde seg. Som sagt har jeg hørt nesten bare gode ting om Reitan. Jeg har venner som er venner med Reitan-familien. Det er heller måten samfunnet er bygd opp på som har lagt til rette for forskjellsbehandling. Jeg nevner bare Reitan fordi Unander fortalte at han eide bygningen. Så hvorfor skulle jeg bruke trolldom når han hadde fått det ved hjelp av Reitan? Hvorfor lar of attraction og vandre til lokalene man har valgt ut? Forstår du? Noen få som møtes for å drive byen eier nesten alt i byen. Hvorfor mambo jambo?
Det hadde vært gøy å legge ut en video fra disse stedene. Jeg kunne ha fortalt om hendelsene som har skjedd og vandret mellom stedene. Vi har kanskje ikke et borgerskap og adel i dagens Norge. Ikke synlig. Arbeiderpartiet er heller ikke av arbeidere lengre. De gjennomfører WEF og FN agenda mens de sikrer seg NATO-stoler og det ene med det andre. Et urettferdig og korrupt system kontrollerer det meste i våre samfunn. Det jeg ønsker minst av alt er å legge en hånd på milliardærfruer. Helt på bærtur i forhold til mine mål. Du ser navn som Løvenskjold og adelsslekter med navn som minner om dansk/tysk og tenker at alt som skjer rundt oss er tilfeldig ramlet på plass?
Her er Bert Karlsson. En mann som ser ut og høres ut som en krysning mellom Donald Trump og Thorbjørn Berntsen. Han likte Obama best. Vanskelig å tenke utenfor politikken, man kan ikke gi slipp på det sirkuset, vet du. Uansett interessant å høre fra en slik person at frimurerne har styrt samfunnet i alle tider. Litt dårlig lyd.
Det kommer mer fra min åndelige reise. Nå vet du litt av bakgrunnen for at jeg snakker om frimureri, Rothschild og milliardærer som ikke er i rampelyset. Jeg vet mye mer i dag enn jeg gjorde for 15-20 år siden, selvfølgelig. Jeg nevnte markedsføring, manipulasjon og Berwick i forrige video. I en ny påpeker han selv at han gikk foran øye-skulpturen. Han visste det ikke. Han holdt også opp hånden i 666. Noe enkelte også gjør ubevisst. Jeg gjentar igjen at han beveger seg på en tynn line. Nå ser det ut som han er i Serbia for å selge TZLA. Tilfeldigvis kommer en person på veien som nettopp har prøvd maskinen. Dette handler om sal, folkens. Alle vil prøve den. Han viser frem fulle lister. Maskinen koster svimlende 100 000 kroner. Der ligger svindelen. Det er sparepærer. De omdanner gasser og det plir plasma inne i pæren. For en sparepære er egentlig et mini-lysrør. Jeg husker at Berwick gikk forbi en slik maskin under en walk n talk i Anarchapulco. Jeg husker bildet, men ikke når det var. Han sa det var interessant og han prøvde den. Lag deg en slik selv. Bruk en tusenlapp på en verktøyboks og litt elektronikk. Det er snake oil-salg. Visste du forresten at tran ble brukt som lampeolje og maling? Hvor mye betaler du for tran?
https://gamletrehus.no/butikk/artikler/historisk-maling-og-fargekart/tranmaling-1