Jeg har lyst til å nevne Solomon i dag – Kong Salomo. Historien har inspirert meg lenge. Ikke bare i løpet av den bevisste delen av min åndelige reise. Salomo og Sheba fanget interessen veldig tidlig i mitt liv, selv om jeg da ikke var så veldig interessert i Bibelen. Salomo er kjent for sin rikdom og makt, men det er ikke der min interesse har ligget. Det var det spesielle møtet med dronningen. Historien fortelles også utenfor Bibelen, og de historiene har også interessert meg. Møtet skjedde mens han var kledd som fattig. Det er vanskelig å finne ekte kjærlighet, om du ikke er deg selv. Men det er også viktig at man ikke setter seg selv i en situasjon hvor kjærligheten må ofres. Nå forteller jeg deg hvordan historien om Kong Salomo og Dronningen av Saba oppleves gjennom mine øyne. Jeg legger bort rikdom og makt og ser etter kjærligheten, og hva jeg kan ta med av lærdom inn i mitt eget liv. Et annet perspektiv enn det som er mainstream. Om Salomo og dronninga eksisterte, om det fantes et tempel i stein og alt av slike spørsmål er ikke relevant. Det eneste interessante er hvilken lærdom historien gir. Jeg ønsker ikke å gå dypt inn i fortellingen, men bare gi et grunnlag for forståelsen gitt i mitt perspektiv. Disse fortellingene er gitt av mennesker med stor åndelig bevissthet. Den bevisstheten har de jobbet for og «Gud» har gitt dem den. Så på en måte har Gud skrevet Bibelen. Ikke ved at Guds hånd har skrevet Bibelen, men gjennom åndelig bevisste mennesker. Det er også slik at Gud kan ha spredd åndelig kunnskap gjennom personer som har hatt et annet motiv enn å tjene Gud. Da ser de ikke selv historien fra et større åndelig perspektiv selv, men andre kan gjøre det. Så man kan skrive en historie med dybde, selv om man selv ikke ser mer enn det overfladiske. Så vi legger den åpen.

Salomo blir ofte koblet til 666. Det skrives om 666 talenter/penger. Det skrives at han brukte demoner og stod i ledtog med dem. Det er en del paradoks og historien har flere vinkler, men i utgangspunktet fikk han lederskap etter å ha valgt kunnskap fremfor penger og makt. Under hans lederskap lå verden i fred. Han holdt pakten og det symboliseres ved at han viser ingen til demonene. Demonene kan ikke vinne fordi pakten holdes. Demonene må få Salomo til å bryte pakten med Gud, for at de kan vinne over ham. Så det ble spådd at Salomo ville falle for en kvinnelig demon. Mange vil si at en kvinne, eller dronningen var den demonen. Det ble sagt at dronningen hadde føtter som var fra en geit. Skylden for fallet ble gitt av folket til noe utenfor nasjonen. Fra mitt synspunkt skal jeg fortelle kort hva historien forteller og hvilken moral man kan lære:

Dronningen lo av Salomo der han stod som fattig og forslått. Hun var kommet langt for å høre på en konge med stor visdom. Det var kunnskap og visdom hun kom for, men hun snakket da iallfall med fattigfolket. Det må vi ta med. Hun var folkelig, og det var hun kjent for. Hun var ikke en finfin dronning, for huden hennes bar preg av at hun hadde jobbet hardt for folket. Hun hadde vært mye ut i solen. Ikke som engelske dronninger som alltid var skjermet for å hindre solen. Engelske dronninger var så hvite at blodårene vistes. Det sies at det er derfor mørkhudede mente de hadde blått blod, men alle har vel funnet ut at «kongelige» har rødt blod, som alle oss andre. De tjener ikke folket og er ikke ute i solen blant folk. Tilbake til Saba og Salomo: Folket i Israel likte ikke utlendinger. Bibelen sier at alle som snur skal få komme inn i riket, men denne dronningen var ikke så godt mottatt. Man aksepterte giftemål med andre riker for å oppnå fred, men ikke denne dronningen. Det er absolutt grunn til å tro at dette var ekte kjærlighet. Det var et åndelig møte som ikke var i regi av penger og makt. Dronningen tok også i mot kunnskapen og ble en del av pakten. For hun tok med seg pakten da hun dro. Da hun og barnet dro, falt Salomo, som spådd. Etter min mening skjedde det fordi folket ikke aksepterte henne som dronning. Når det ekteskapet ble brutt, falt riket sammen. For kongen er folket og folket ville ikke ha dronningen. Rabbi Manis Friedman har sagt dette: Skal man vinne over fienden så ta kvinnene og barna, for da vil ikke mennene ha noe å kjempe for. Det har han fått mye pepper for, men det er jo sant. All skyld har blitt lagt på Salomo og dronningen av Saba, men demonene skapte dette gjennom folket. Salomo burde ha reist fra folket og fulgt kjærligheten. Man må aldri ofre kjærligheten for et folk som ikke lytter til kjærligheten. Et selvopptatt folk. Man må gi slipp på makt og rikdom og ikke sette seg selv i en situasjon der man blir tvunget til å ofre kjærligheten. Det vil kollapse uansett. Det som skjer med Salomo etter dette er for meg og mitt perspektiv helt naturlig. Jeg ville ha følt meg sviktet av både Gud og folket. Jeg ville ikke ha ønsket å bidratt til noe for å samle nasjonen, men heller la de som «visste bedre» overta og la alt ta den retning som det vil.

Min åndelige reise har alltid handlet om å finne den ekte kjærligheten. Den som varer i både gode og onde dager. Den som gjenforenes i ånd. Jeg har aldri hatt noe kongerike å arve så det slipper jeg. Penger og rikdom har jeg blitt tilbudt, men da ville jeg ha valgt bort kjærligheten. Et landsted med det som hører til med dyr og planter, er drømmen som har holdt meg gående. Men skal man leve der i fred så kan ikke verden utenfor leve i ufred. Alt av rikdom og makt skaper bare misunnelse og ubalanse og i ytterste konsekvens til fall. Vi må endre paradigmet. Vi må slutte og hige etter falske verdier. Det er ikke noe stort i å leve i slott og ha mer enn andre, det er bare fattige sjeler som tenker slik. Vi kan alle leve i overflod og da vil vi stelle i naturen rundt oss, slik som vi var tiltenkt. Vi skal stelle med jorden og dyrene, og ikke plyndre alt og kalle naturen for ressurser.

Jeg forteller historien fordi jeg vet hva jeg frykter. Demoner og djevel og helvete er ingenting mot å miste kjærligheten. Kjærligheten er også motivasjonen som trumfer alt annet. Det ligger i oss. Alt av gamle historier og sagn er basert på hva menneskene har hatt som det viktigste i livet, nemlig kjærligheten. Det å forelske seg og starte familie var en gang det viktigste i livet. Ulykken som man skulle unngå handlet om å ikke ha tålmodighet til å vente på ekte kjærlighet. Samson ville heller stikke ut øynene enn å falle for fristelser fra dem. Det er da det indre tempelet faller. Det skjedde også hos Salomo, men demonene var slu og satte folket opp mot kjærligheten. Da faller du. Det er også grunnleggende lærdom i Bibelen at kvinnen kan stå alene, for hun skal være stabil for barna men mannen ikke har noe formål og motivasjon når han ikke har kvinnen å tjene. Dette blir satt på spissen, men jeg snakker om det grunnleggende, og jeg snakker om ekte kjærlighet som er et åndelig ekteskap og i tilfeller hvor det brytes. Jeg snakker ikke om dagens bruk/kast-samfunn. Det er i demonens interesse å gjøre alt som kan for å hindre ekteskapet, og samfunnet har glemt hva den gamle lærdommen sa. Det ender i skilsmisse og barn i separasjon. Det bygger kaos og det har ledet oss til fall, som menneskehet.

Pengesystemet hindrer naturlig balanse. Det gode får ikke alltid tilbake hva det fortjener. Det onde premieres og pengesystemet fremmer ondskap. Pengesystemet er altså anti-Gud. Nå vil de ta dette videre og ta det gode helt bort. De mest korrupte og selvgode av oss er de som settes inn i ledelsen, og dette beast-systemet belønner dem godt. Folkemord er noe godt i dette systemet og drap og mord gjøres i fredens og Guds navn. Og det er oss i det kollektive som har båret frem dette systemet. Vi har gått fra de gamle gode verdiene. Det er folket som vil ha slike ledere. Mange vil ha en frelser som dreper alle som ikke er enige med dem selv. Det er slike ledere man tar inn i sitt indre tempel. David kunne ikke bygge tempelet fordi han hadde drept mennesker. Allikevel aksepteres det at man dreper et helt folk for å lage et stein-tempel. David forstod at det var feil. Han gjorde fred med fiendene. Det falske israel-folket i dag gjør som David og bruker vold og mord, for senere å bygge et tempel. De ser ikke at det var snuoperasjonen som bygde tempelet og ikke mordene.

Kong Salomo og Dronningen var en inspirasjon og har betydd mye. Fantastisk lærdom og mye bra stoff etter Salomo i Bibelen. Jesus ble viktigere senere i min åndelige reise. For jeg likte ikke tanken på at noen gikk rundt og kalte seg sel for gud og messias. Da jeg så nærmere på historien så ser jeg det annerledes. Han forbød tilhengerne å kalle ham for messias og han sa at alle som satte seg selv til side og gjorde Guds vilje var Guds barn. Kjærlighetshistorien har også manglet. Den mellom Jesus og en kvinne, men det finnes tråder å nøste opp i. Han møter en kvinne ved en brønn, slik som forgjengerne møtte sine hustruer. Hun var en «utlending» – hun hadde ikke samme tro som de i Judea. Hun var samaritaner og de har noen små forskjeller. Blant annet så ofret de blod, og det gjorde ikke Jesus. Så forskjellen gjelder tolkningen av Bibelen. Hun hadde 5 menn, og det tyder på at hun hadde 5 mosebøker som hun fulgte, men allikevel var de urene for hverandre. Hun ga vann, men han ga ånd. En kvinne vasket og tørket Jesu føtter. Det betyr at han har funnet det han lette etter. Han har gått lenge og nå fikk han lønn for strevet. Bare en kvinne kan gi lønn for akkurat den reisen. Hun ga mens disiplene tok imot. Det viser ekte kjærlighet. Kvinnene ved brønnen er opptatt av å gi, og den de gir til blir til ektemann, det sier historien. Da får hun lønn for å ha båret vann i ungdommen. Hun viser mannen at hun kan bære et barn og hun gir av seg selv, og mannen får det han trenger. Noen har prøvd å skyve kvinnene ut av Bibelen. Man kan ikke ha det ene uten det andre, heller ikke i Jesu liv. Symbolikk og Bibelens symbolisme forteller hele historien.

Solomon betyr altså fred, og det var freden som hersket i verden. Kongen er nasjonen og nasjonen er kongen. Solomons rike var en nasjon av kunnskap og visdom, og det er det bildet av kongen viser. Nasjonen velger sine ledere. Nå har vi valgt verdensledere som bruker intens vold og de myrder daglig. Det er fordi folket har liten kunnskap og visdom. Da velger vi idioter som ledere. Så man kan ikke skylde på lederne, for folket står bak lederne. Hvis ikke så hadde de blitt tatt bort fra ledelsen. Vi er blitt for dumme, men gjennom ånden kan vi oppnå visdom som de tidligere generasjoner hadde.

Jeg undre på om de har brakt inn antikrist, Trump, Netanyahu og alt annet visvas for senere å komme inn med en ny falsk frelser. Det sies i «profetien» at en Jesus-figur skal kjempe i krigen. Så skal «Ordet» tales. Og de undrer på hva det ordet er, men man må heller se etter at profetien går i oppfyllelse. For da ser folk «ordet». Et punkt der folk innser at Jesus var Guds budbringer, eller at Bibelen var virkelig Guds ord, fordi det utspilles og bekreftes i virkeligheten. Jeg må bare si at Åpenbaringsboken, slik jeg leser den, ikke har samme dybde og språk som resten. Det er mye som ikke stemmer overens med det jeg forbinder med «du». Det handler mer om at mennesker har opphøyd seg selv til guder. For slik terror og ondskap er det slike mennesker som står for. Johannes skjelver også av frykt, men hvorfor skal man ha slik frykt for ånden? Jeg respekterer ånden 100%, men jeg legger meg ikke ned i frykt, for hvorfor skal man det? Tro handler jo om det motsatte av frykt, så hvorfor hadde Johannes så svak tro? Er ikke dette mer om å sette frykt i folk? Jeg har egentlig aldri likt den boken, men allikevel har jeg gitt den mye oppmerksomhet. Først og fremst forteller den om å åpenbare planer om ondskap. Både mot mennesker og natur. Gud er så vanskelig og kompleks. Noe som lett kan flette onde handlinger som mennesker velger, og allikevel gjøre det til noe godt. Boken fremstiller Gud som noe veldig simpelt. Bare Gud er god, sa Jesus. For det er mennesker som velger det onde, og det har vi gjort siden begynnelsen, i følge Bibelen. Nå må vi bli voksne og snu dette. For hvem bryr seg egentlig om hvor mye penger og status andre har? Det betyr ingenting. Det er falske illusjoner og falske verdier. Inni er de fattige som få andre.

Det er forskjell på å herske med demoner og herske over demoner. Ekteskap og pakt gir makt over demoner. Brudd på ekteskapet gir demonen makt. Vi må finne tilbake til ekteskapet og pakten med Gud. En uendelig pakt og åndelig gjenforening som sender demonene ut. Den visdommen Solomon hadde får man ikke av demoner eller ved å bruke demoner. Det eneste man kan bruke demoner til er å rydde i tempelet. Altså at man kjenner igjen det som gir frykt, grådighet, selvgodhet, hat og alt annet man ikke trenger. Det kan noen ganger føles godt å gjøre noe ondt. At man tar glede i andres ulykke, sorg, fattigdom og slikt. Man kan føle noe godt ved å irritere andre istedenfor å hjelpe noen andre. Og demonen kan gjenkjennes og man kan bli kvitt den tanken. Jobbe aktivt for å snu negative tanker. Når du gjenkjenner disse så kan du også bruke dem til å få renset det ut. For det er mye av det vi gjør som bare er tull. Vi gjør mye ubevisst og bevisst som er til irritasjon for andre. Vi kan snu det og heller hjelpe andre. Det føles bedre. Og jeg må selvfølgelig jobbe, slik som alle andre.