Bare en kommentar rundt den siste videoen til David Icke på YouTube.

Jeg liker veldig å lytte til David Icke. En gammel klok mann. Det er morsomt å se «Roundtable» hvor tre stykker bare lytter til den ene, og de ser ut som om de liker å lytte til David. Så er det også morsomt at han snakker om livshjulet rundt et rundt bord. Jeg liker som sagt å lytte til David Icke, men akkurat dette med soul trap og det der synes ikke jeg resonnerer veldig med det jeg selv har erfart.

Det jeg har erfart er at det er to portaler ut herfra. Det er et kretsløp her på jorden. Det er to sjeler. Det er den som gjenfødes igjen og igjen, men på et tidspunkt vil den nå en gjenoppstandelse. En resurrection. Da mener jeg muligheten til å bli født på ny i ånd mens man lever i menneskekroppen her på jorden. Du vet, nær menneskets finger strekker seg etter en finger fra oven. På det tidspunktet får man en evig sjel. Men alle inkarnasjonene før det har bygget deg opp for å nå det punktet. Da må vår eksistens på jorden ha et slags minne. Ikke om hvem vi har vært tidligere, men livserfaringene må ligge der, så vi kan kjenne på om vi gjør riktig eller galt. Det føler vi på, og vi kan ha intuisjon som strekker seg utenfor tiden vi lever i nå. Men så er vi også koblet til et kollektivt minne. Så vi kan også kjenne på erfaringene som ligger i det kollektive. Og kollektivet er viktigst, fordi vi er én.

Man hører sjeldent om åndelig utvikling gjennom det kollektive arbeidet. Alle skoler har fokus på individets reise til høyere bevissthet. Det handler bare om selvutvikling. Det gjorde det også for meg i begynnelsen, men så forstod jeg fort at alt er avhengig av å få med alle andre. Ellers vil jeg bare gå tilbake til der jeg kom fra. Om det er den evige sirkelen, eller om det er den opptegne veien er ikke så viktig for andre. Det har ingen betydning. Men altså så kan man nå det steget i livet som gjør at man slipper å gå i en læresirkel. Man er ferdig utviklet, og da kan disse sendes inn i vår verden for å gjøre en spesiell oppgave. Kan jo tenkes at David er en slik… Jeg vet ikke, men jeg tenker på det. Jeg synes han har lukket seg og at han har bestemt seg for at vi lever i en soultrap. Jeg finner ingen mening i dette med loosh og soultrap.

Jeg har på en måte holdt meg nære jødedommen i dette temaet. Det resonerer med mine erfaringer og tanker. Jesus og oppstandelsen er på samme måte. Det han gjør er en retning innen jødedommen. Noen jøder mener at alle jøder er slike sjeler som er sendt hit for å hjelpe sjelene i livets hjul til å nå oppstandelse. Og det får de tro hva de vil om. Jeg legger meg ikke inn i det, men læren rundt Jesu oppstandelse er den samme. Han var sendt hit for å reise opp menneskeheten, og han sa han var kilden før Abraham. Den samme roten. Det udødelige. Målet må jo være at alle sjelene i hjulet får evig liv. Men målet mitt har hele tiden å leve her. Jeg prøver ikke å nå himmelen utenfor her. Himmelen skal komme til Jorden. Gud skal være tilstede blant menneskene. Ånden tar bolig i menneskene, og vi får evige liv. Paradis er her på jorden. Hjulet skal slutte og spinne. Tiden opphører. Father Time er Satan. Vi overvinner Satan og tiden opphører. Alt dette er mulig i kvanteteorien. Får tid har med aldring å gjøre. Kanskje er det heller ikke så ille å dø og bli født på ny i et nytt barn heller? Men målet mitt er evig liv her. Det har det alltid vært. Dette er ikke en felle, men vi har laget oss selv en felle. Men den kan vi ta bort. Og Jesus ga oss svarene på hvordan. Vi må gi slipp på illusjonene som vi har fanget oss selv inn i. Vi har tatt opp feil verdier. Hva om Paradis startet i dag, ville det vært en soultrap, eller ville alle sjeler ønske seg hit?

Jeg tror faktisk at vi kollektivt kjeder oss etter relativt kort tid. Hvis vi tar historien om Salomo og fredens tid så begynte det å bli uro. Det var mange som visste bedre enn både den viseste og Gud. Da er det kanskje greit å la alt bare slippe og la alt gå fra hverandre inntil alt finner veien tilbake igjen? Er ikke det fornuftig? For meg er det logisk og fornuftig. Det er en kollektiv enighet på et eller annet nivå som ønsker å erfare nye ting og ta inn ny lærdom. Kanskje hadde menneskene glemt hva ondskap var? At vi tok ting for gitt? Enkelte jøder mener at selviske sjeler kan inkarneres som bier, bare for å lære seg kollektivt samspill og oppofrelse. Men trenger man å være bien? Kan man ta lærdom fra bien og mauren? Kan de påvirke det kollektive?

Så dette går igjen i skapelsesberetningen. Mennesket vender bort fra Gud og lytter til noe som hvisker. En forførelse, lyst og opprør. Og den slangen og de fristelsene blir bare større og større. Til slutt så er det blitt til en stor Satan som har fullstendig kontroll over mennesket. Og vi klager og sier Gud er ond, men det var oss som skapte den store Satan. Det var jo bare en liten orm. En ufarlig liten krabat. Men mennesket ville ha alt slangen tilbød. Pengesystemet og materialismen kom ikke fra Gud. Gud ville gi deg alt av frukt og grøde, men i dag må du ha penger for å få tilgang. Og man snakker om karma i et system som fostrer psykopati. Dess ondere du er dess mer makt og penger får du. Et korrupt Israel/USA fostrer bare antikrist. Vi har selv skapt et matrix der Gud er tilsidesatt. Det er våre valg som har tatt oss hit. Vi valgte bort Gud.

Dette vet jeg ikke. Jeg har hørt fra jødedommen: Når vi dør, er vi her i ånd for 3 dager. Deretter drar vi videre. Jeg har tenkt på dette selv. Så mye rart har skjedd etter at folk har gått bort. Man har ventet på folk som har ligget for døden, og der banket en fugl på vinduet. Slike ting har jeg hørt i min familie. Jeg har også opplevd at ting som er satt frem i minnestund har hatt uventet betydning for folk som var til stede. De har spesielle historier knyttet til gjenstandene. Jeg har også følt nærvær av folk som har gått bort, men da også etter 3 dager. Jeg finner slike ting plausible og mulig. Det resonnerer litt. Det er enormt mye rart å fortelle om rundt det der. Det neste jødene har snakket om er en slags Twilight Zone, eller skjærsild. Hvis man har levd et dårlig liv så vil man gjenoppleve dette om og om igjen og bli straffet for dette. Men ikke evig, men det er sagt at det vil føles som et år. Hvor de har det fra, aner ikke jeg. Men det vil i såfall være noe man kjenner på i neste liv. Jødene har Gilgal – Åndens Hjul. Det er spesielt én hendelse i Bibelen som symbolsk gir meg en forståelse. Det er dette:

I Kongebøkene er et Gilgal nevnt som et sted hvor en gruppe profeter hørte til. Teksten hevder at Elia og Elisja kom herfra da de dro ned til Betel fra Gilgal.^[8] Det antyder at det var et sted i nærheten av Betel og således i et fjellrikt land, noe som er ganske forskjellig fra det stedet som er assosiert med Josva.

https://no.wikipedia.org/wiki/Gilgal

Elia og Elisja kom fra Gilgal (steinsirkel) før dedro til Betel (Guds Hus). Et fjellrike land som symboliserer at de kom fra et høyt sted og mottok budskap fra himmelen, og hjulet eller sirkelen er fra kretsløpet, oppstandelse og inkarnasjon. Man går i sirkler inntil man når det lovede landet. Moses og israelittene nådde aldri det landet, fordi alle må med. Krysningen av elven betyr at man legger det gamle livet bak seg. Man legger Egypt bak seg. Man kan ikke ta med seg materialisme og Egypts verdier inn i det nye landet. Så dette blir dåp og gjenoppstandelse. Man kan ikke innta Jerusalem med sverd. De kom aldri inn i det ekte Jerusalem. Josva dro inn i landet, men ikke med ånden. Man går i sirkler helt til alle er klare for å legge «Egypt» bak seg. Mange ville jo bare bytte ut egyptisk farao med en hebraisk, men alt slikt må vaskes bort.

Jeg tenker ikke lenger på selvutvikling. Alt handler om det kollektive. Om alle er ferdig med å gå i sirkler og er klare til å vaske bort «Egypt», altså verdiene som egypterne søkte, og Satans bedrag så kan vi samlet gå inn i det lovede landet. Jeg kommer ikke inn dit alene uansett hva jeg gjør av meditasjon, indre reiser og hvor mye jeg gjaller mantra. Det er ikke mulig. Ikke en gang i en boble. Tyver eksisterer bare der folk er grådige. Kanskje er det også mange som må gå gjennom dødsprosessen for å komme inn? Jeg vet ikke. Jeg forstår bare språket og symbolismen i det. Jeg tok farvel med Egypt før Egypt kom til meg. Jeg vil mye heller ha en verden der alle har overflod enn en verden der jeg har alt og folk er fattige. Vår verden er helt meningsløs. Folk er besatte av onde ånder og fråtser i seg alt som skulle vært gitt til de fattige. Vi kan ikke eie jorden.

Vi går i ring i en åndelig ørken. Av og til kommer en profet ned fra høyden og samler flere og flere inn i sirkelen. Vi skal krysse Jordan og inn i det lovede landet, men vi kan ikke ha med tyver, mordere og andre idioter. De må legge fra seg det og bli født på ny. Alle må opp på samme åndelige nivå, ellers vil aldri Jerusalem eksistere. Og messias kommer ikke før etter freden er etablert. Det kommer ikke en messias for å etablere fred. Vi må etablere fred og så kommer messias, eller messiansk tid. En tid der ånden lever i menneskene. Det er åndens gjenkomst. Når menneskene er gjenforent i sjelen. Også er kommer kvanteteorien inn. Vi kan eksistere parallelt slik at vår bevissthet er samtidig med at vi går gjennom døden og minnet vaskes bort. Alt er i blåkopien/tvillingen. Vi er også ett med Gud på et nivå. På jorden er vi separert og kan erfare hverandre. Hvis ikke vi gikk gjennom slike hjul og tider så ville vi alle vært kloner. Nå er vi individer med egen personlighet, og vi kan gjenoppleve Gud fra utsiden. Men alt er ett i Gud. Det er ikke noe galt i det vi opplever. Det gjør oss bare klokere.

Det er ikke så lenge siden David gikk i steinsirkler.Vi har mange slike. Gilgal var 12 steiner. Klokken er også en sirkel med steiner. Et solur. Men hjulet handler om tider også, og at det hjulet til slutt vil stoppe, og da er vi ferdig med endetiden. Da sier skriften at menneskene skal leve evig. Father Time har også vært linket til Saturn/Satan. Så vi vil ta farvel med Satan og tiden vil opphøre. Inkarnasjonene vil stoppe. Lærdommen er mottatt – gjennom det kollektive. Jeg er ganske sikker på at det er fordi vi kjeder oss fort. Vi må utfordres og vi må ta inn lærdom. Etter 2010 sa jeg at jeg aldri ville be om en utfordring igjen, men det gikk ikke så lang tid før jeg kjedet meg og ville gå videre. Men nå er det jo bare en kjedelig transportetappe. Det er bare trist og vondt. Det er ikke gøy. Helvetes globalister 🙂