Husker universet alt? En reise gjennom Rupert Sheldrakes kontroversielle teori, vitenskapelig sensur og østlig mystikk.
Hva om universets lover ikke er uforanderlige, hugget i stein for evig tid? Hva om naturen i stedet styres av vaner, og at alt som skjer i kosmos etterlater et avtrykk i et usynlig, felles minne? Dette er kjernen i teorien om morfisk resonans – en idé som utfordrer det mekanistiske verdensbildet og bygger en bro direkte til eldgammel østlig filosofi. Da jeg begynte med alternativ behandling og slike ting var det et sjokk for mange. Det var mye negativitet blant menn. Men jeg liker ofte negativ oppmerksomhet bedre, så jeg koste meg ofte med det. Damer var bare positive og mange kommenterte at det var svært sjeldent at menn snakket om slikt som jeg gjorde. Akkurat i dag og i forbindelse med denne videoen så tenkte jeg på en stor overaskelse, når det gjelder gamle menn og dette temaet. En mann som jeg virkelig ikke ante kunne tenke sånn. Han fortalte meg at han hørte skritt på trappa hver gang hans onkel kom hjem. Dette var mens han var ung og han gikk for å sette på kaffe. Så kaffen var klar hver gang onkelen kom hjem. I kvantemekanikk så blir ikke dette så rart og mystisk. For man kan tolke vibrasjonene mellom gutten og onkelen som skritt i trappen, men det er ikke noen som går i trappen altså. Men alt er vibrasjoner som vi tolker som det ene eller det andre og som lager en forståelig verden for oss, og vi er også koblet i et kollektivt nettverk. Bare tenk på hva dette har å si for beregning av tid og evolusjon. Det er direkte kvantesprang og ikke milliarder av år. Dette viser bla rottene oss. Når en person på den ene siden av verden kommer med en oppdagelse eller løsning så sprer det seg automatisk. Eksperimentet med rottene viser oss at man ikke trenger milliarder av år, og dette er ikke bra for den etablerte sannheten. Dette må slås ned på. Husk hundene som kjente når eierne bestemte seg for å dra hjem. Samme som tidspunktet for å sette på kaffen. Men folk bruker ikke dette lengre. Folk er ikke obs på det de kalte vardøg og varsel lengre. Men det kan altså forklares med annet enn trolldom og svartekunster, eller bare folketro.
Mysteriet med de synkroniserte oppdagelsene
Gjennom historien har vitenskapen støtt på fenomener som det biologiske DNA-et sliter med å forklare. På 1920-tallet trente forskere ved Harvard rotter til å navigere gjennom en kompleks vannlabyrint. Første generasjon brukte lang tid, men etter tretti generasjoner løste rottene oppgaven lynraskt. Det virkelige sjokket kom da urelaterte rotter i laboratorier i Skottland og Australia ble testet i nøyaktig samme labyrint. Uten noen biologisk eller fysisk kontakt startet disse rottene på det avanserte nivået til Harvard-rottene. Kunnskapen virket å ha spredt seg globalt gjennom luften.
Lignende mønstre ser vi hos kjemiske forbindelser. Når forskere klarer å krystallisere et helt nytt molekyl for første gang, tar det ofte måneder eller år med feiling. Men i det øyeblikket suksessen oppstår på én lab, blir det plutselig drastisk mye enklere å krystallisere det samme stoffet i laboratorier over hele verden.
Morfiske felt: Naturens kollektive hukommelse
For å forklare disse mysteriene lanserte biokjemikeren Rupert Sheldrake teorien om morfisk resonans. Han foreslår at alle organiserte systemer – fra krystaller og celler til samfunn og kulturer – er omgitt av et usynlig felt. Dette feltet fungerer som en form for kollektivt minne for arten eller strukturen.
Jo oftere en handling gjentas, eller jo oftere et krystall formes, desto sterkere blir det morfiske feltet. Via resonans kan andre medlemmer av samme art koble seg på dette feltet over store avstander, helt uavhengig av tid og rom. Informasjonen overføres ikke via tradisjonelle fysiske signaler, men gjennom en iboende samhandling i naturens vev. Men Sheldrake fant dette i østlig filosofi, og det kommer ikke frem i videoen som jeg tok med. Bare at han var i India, og da er det grunn til å sjekke nærmere.
«Universets lover er snarere kosmiske vaner som har utviklet seg over milliarder av år.» – Rupert Sheldrake
Vitenskapelig kjetteri og sensur
Sheldrakes idéer rystet det etablerte forskningsmiljøet. Ved å foreslå at minne eksisterer utenfor den fysiske hjernen, og at form formes av usynlige felt i stedet for kun DNA-sekvenser, ble han stemplet som en kjetter. Det prestisjetunge tidsskriftet Nature gikk så langt som å kalle boken hans «den beste kandidaten for bokbrenning på mange år». Senere ble en av hans TEDx-taler sensurert og fjernet fra plattformen fordi han våget å utfordre vitenskapens fastlåste dogmer.
Der kvantefysikk møter Advaita Vedanta
Selv om Sheldrake ble møtt med motbør, faller teorien hans perfekt på plass når vi trekker linjer til moderne kvantefysikk og østlig mystikk. Innen kvantemekanikken vet vi at partikler kan være sammenfiltret (entangled) – endrer du den ene, reagerer den andre øyeblikkelig, selv om de befinner seg på hver sin side av galaksen. Separasjon viser seg gang på gang å være en illusjon på det dypeste nivået.
Dette speiler nøyaktig de eldgamle konseptene fra østlig filosofi. I hinduisme og buddhisme snakker man om det kosmiske nettet (Indras nett) og Akasha-kronikken – et ikke-fysisk felt som inneholder all kunnskap og historie i universet. Erwin Schrödinger, en av kvantefysikkens fedre, var dypt inspirert av Advaita Vedanta og konkluderte med at individuell bevissthet er en illusjon; det eksisterer i realiteten bare én felles bevissthet.
Morfisk resonans minner oss på at vitenskapen og mystikken kanskje bare snakker to forskjellige språk om nøyaktig det samme fenomenet: Det kosmiske nettet som forbinder alt og alle.