Det er to videoer som fikk meg til å skrive dette i dag. Et utkast til fremtidig publisert artikkel. Igjen er det Clickbaits og propaganda som får dette inn i min strøm. Igjen et feilaktig bilde av hva Israel egentlig er. Hva Jerusalem egentlig er og hva Tempelet egentlig er.
Et oppgjør med det ytre bedraget og veien til det urokkelige indre tempelet
Når dramatiske bilder og sensasjonelle overskrifter fra Tempelhøyden i Jerusalem dukker opp i nyhetsstrømmen, preges samtalen av en fundamental og destruktiv misforståelse. Videoer bruker arkivbilder av voldsomme opptøyer, tåregass og barrikaderte moskeer som «clickbait» for å skape et inntrykk av akutt krig. Samtidig feires hendelser – som at hundrevis av jødiske aktivister nylig fikk gjennomføre en fire timer lang morgenbønn og blåse i shofar og sølvtrompeter på selve høyden – som en «profetisk seier».
Men dette er et overflatisk maktspill. Både de nasjonalistiske aktivistene, de sekulære politikerne og de lærde teologene deltar i det samme institusjonelle bedraget. De søker alle et ytre, materielt holdepunkt – en geografi, en stein eller en polemisk debatt – mens de overser den absolutte sannheten: Jerusalem, Himmelen og Tempelet er en indre, etisk tilstand av fred som eksisterer akkurat der du befinner deg.Mennesket trenger ikke være i fysisk eksil om det lever i et annet land; man er i eksil kun når man har latt sine indre verdier inntas av materialismens og maktens logikk.
De ytre misforståelsene: Avtaler og maktspill på bakken
Den rådende samfunnsdebatten låser seg fast i hvem som har juridisk suverenitet over det fysiske platået i Jerusalem. Siden 1967 har ordningen Status Quo bestemt at den islamske stiftelsen Waqf forvalter området (som muslimer kaller Haram al-Sharif), mens Israel har sikkerhetsansvaret. Dette ble internasjonalt stadfestet i fredsavtalen mellom Israel og Jordan i 1994, hvor kongen av Jordan ble gitt rollen som offisiell beskytter av de muslimske og kristne hellige stedene. Avtalen dikterer at ikke-muslimer kun har lov til å besøke stedet som turister via én bestemt inngang – Maghreb-porten – og at det er strengt forbudt for jøder eller kristne å be der. Da Norge fungerte som megler for Oslo-avtalen på 1990-tallet, var spørsmålet om Jerusalem så brennbart at man bevisst valgte å utsette det til de endelige sluttforhandlingene. Da fredsprosessen kollapset, ble den skjøre statusen stående som en tikkende bombe.
Når nasjonalreligiøse grupper i dag slipper opp på høyden for å holde timelange bønneråd og blåse i rituelle sølvtrompeter, skjer det fordi det israelske politiet har fått instrukser om å «snu det blinde øyet til». Dette er en snikende, politisk overtakelse som utløser desperate forsvarsreaksjoner.
Når sensasjonelle videoer viser unge muslimer som kaster stein og barrikaderer seg inne i Al-Aqsa-moskeen, fremstilles det som blind aggresjon. Sannheten er at det flate platået gir null beskyttelse mot tåregass og gummikuler; moskébygningen er demonstrantenes eneste fysiske fort. De kaster stein mot Maghreb-porten for å blokkere veien for de jødiske gruppene de frykter vil rive helligdommene for å bygge et tredje tempel av stein. De påfølgende ødeleggelsene inne i gudshuset er det tragiske resultatet av at opprørspoliti stormer inn med vold for å tømme plassen. Dette ytre kaoset holdes oppe av institusjoner som ønsker at freden skal vakle, slik at de kan rettferdiggjøre våpenmakt og territoriell kontroll.
Salomos sanne lærdom: Tempelet uten hammer og meisel
Det største teologiske bedraget er ideen om at Guds rike krever fysiske bygninger og krigens verktøy. I Første Kongebok 6,7 slås det fast at da det opprinnelige tempelet ble bygget, ble steinene hugget helt ferdige i steinbruddet. Det fantes ikke lyd av hammer, øks eller noe jernverktøy på selve tempelplassen.
Salomo (Shlomo) betyr fred. Freden er ikke et ytre mål man skal nå gjennom krig og makt; freden er selve fundamentet og tilstanden bygget må reises i. Salomo kan ikke eksistere uten fred. Allikevel viser historien at dette jordiske riket var bygget på et skjørt og uærlig fundament helt fra starten av. Kong Hiram I av Tyrus var dypt misfornøyd med avtalen og de byene Salomo ga ham i bytte mot tømmer og gull, og kalte dem for «Kabul-landet» – et udugelig land. Salomos fred var en falsk, politisk hestehandel som skjulte kompromisser med fremmede verdier, grådighet og lyster. Samfunnet ble spist opp innenfra fordi det lot fremmede avguder innta nasjonens sjel.
Denne mekanismen ser vi gjennomgående i de eldste skriftene. En konge eller en helt er et symbol på selve samfunnets sjel; når nasjonen faller, faller lederen. Samson var innviet til moralsk renhet og bar på en enorm styrke, men han lot seg manipulere og omvende av skjøgen fra filisterne. Dette er det ultimate bildet på hvordan et samfunn gradvis forføres og mister sin åndelige ryggrad gjennom utspekulerte fristelser under overflaten.
Lærdommen fra Babylon: Piletreet, Lilith og det gnostiske bedraget
1 Ved elvene i Babel satt vi og gråt
når vi tenkte på Sion.
2 Vi hengte lyrene
opp i piletrærne.
3 De som tok oss til fange, ba oss om sang,
de som bortførte oss, ba om glede:
«Syng en av Sions sanger for oss!»4 Hvordan kan vi synge Herrens sanger
på fremmed jord?
5 Glemmer jeg deg, Jerusalem,
så la min høyre hånd bli glemt!
Why Hashem, Why have you hardened the heart of Iran? ( Rabbi Singer gråter og synger 2026) Han tror at det vil føre til at han får tilgang til Tempelhøyden i neste omgang. Sikter til reisen ut av Egypt, som igjen viser hvordan de som gikk ut var i feil sinnstilstand åndelig. Alt ble til ørken. For de ville bare sette sin egen farao på tronen, da var ikke frihet annet enn ørken. De ville leke farao selv og ta slaver. Derfor nådde de aldri det lovede landet. Og at de har gjort forsøk her og der gjennom historien har jo ingenting med Exodus og Moses å gjøre. De har ikke forstått Moses og Ordet. De vil ha hevn. Riv ned, knus barna mot berget. Barbarisk! Det er så grusomt det de har gjort.
6 La tungen klistre seg til ganen
om jeg ikke tenker på deg,
om jeg ikke setter Jerusalem
høyere enn min største glede!7 Herre, husk Jerusalems dag
da Edoms sønner sa:
«Riv ned! Riv ned til grunnen!»
8 Du datter Babel som er herjet,
salig er den som gjengjelder
det du gjorde mot oss.
9 Salig er den som griper dine barn
og knuser dem mot berget!
Profetene blir sinte fordi folket bebreidet alle andre enn seg selv. Eksil er i ånden. De brøt loven og pakten. De sluttet å spille og synge lystige sanger, bebreidet Gud og hang harpene og instrumentene i piletreet mens de gråt og jamret over ulykken de hadde brakt over dem selv. Judea stod for etikk og moral. Nå var det blitt til Babylon og et Sodom. Babylon hadde infiltrert deres sinn. De er i eksil fordi de forlot pakten. Likheter i dag, sa du? Interessant spørsmål.
Når et samfunn forkaster de objektive etiske lovene, havner det i et åndelig eksil. I Salme 137 beskrives det hvordan de bortførte satt ved Babylons elver og gråt i dyp selvmedlidenhet, mens de hengte harpene sine fra seg i piletrærne. Profetene (som Esekiel og Jeremia) rettet et voldsomt sinne mot denne reaksjonen. Folket forstod ikke at de selv var skyld i at de mistet landet; de hadde gitt opp den moralske pakten og blitt til Babylon lenge før de ble fysisk flyttet. De var ikke verdige tempelet fordi livene deres ikke matchet verdiene, og i stedet for selvinnsikt, skyldte de på ytre omstendigheter eller på Gud.
Dette understrekes av piletreets dype og illevarslende symbolikk. Piletreet er en vekst uten ryggrad; dets grener bøyer seg for enhver vind og henger nedover mot skyggene og avgrunnen. I den hebraiske tradisjonen er piletreet den eneste veksten som verken har smak (indre visdom) eller lukt (gode handlinger). Likevel har det et aggressivt, parasittisk behov for å suge til seg vannet rundt seg – et bilde på samfunnet som ikke produserer rettferdighet, men har en umettelig sult etter makt, status og penger. Ofte symbol for mystikk og Witchcraft som i frimurernes The Craft. Ikke murernes fagbrev altså, selv om de ofte dukker opp i nyhetsoppslag. Alle kjenner vel Harry Potter og andre trolldomshistorier hvor piletreet blir brukt i forbindelse med magi og heksekunst?
I den dypere esoteriske tradisjonen er det hule piletreet tilholdsstedet for Lilith og Samael – symboler på kaos, opprør og destruktive lyster. Den sumeriske gudinnen Inanna bygde sin trone av et slikt piletre og søkte undergrunnen for råd. Lærdommen fra dette treet bærer med seg en subtil og farlig forførelse som preger dagens institusjonelle verdensbilde: Ideen om å forkaste objektive moralske lover til fordel for å lytte utelukkende til sin egen «indre stemme» og egne lyster.
Dette er gnostisismens og de hemmelige ordeners store bedrag. Ved å opphøye menneskets eget selv til den øverste guddom, tror man at man finner frihet, men i realiteten setter man Antikrist på tronen i sitt eget hjerte. Enoks bok advarer om at fallet i Noas dager ikke skyldtes englene i seg selv, men at menneskene villig lyttet til dem; de tok imot lærdom om ytre utsmykking, sminke, krigskunst, penger og makt. De valgte sansenes og materialismens forførelse, og inviterte demonene inn i sitt eget tempel.
FNs meditasjonsrom: Den hule, globale arkitekturen
Dette gnostiske bedraget og forsøket på å bygge et fysisk, globalt tempel basert på en skjult agenda, manifesterer seg i dag i internasjonale maktinstitusjoner. Et rystende eksempel er FNs meditasjonsrom i New York.
I midten av dette rommet står det en 6,5 tonn tung blokk av jernmalm (en stein) under en enslig lysstråle. Rommet ble utformet under ledelse av generalsekretær Dag Hammarskjöld – et navn som i seg selv bærer symbolismen å skjerme seg mot hammeren (våpenet/verktøyet), et forsøk på å bygge et tempel uten hammer og meisel på menneskets premisser. Benkene i rommet er vevd av tørket sjøgress, en direkte link til piletreets, tårenes og vannets symbolikk. Rommet ble historisk kuratert og støttet av organisasjoner som Lucis Trust(opprinnelig kalt Lucifer Publishing Company).
Gjennom frimureriets filosofi og arven etter Hirams arkitekter, viser disse institusjonene en lære som det vanlige mennesket ikke kjenner til. De snakker om global fred, men de fremmer en falsk fred bygget på manipulasjon og sentralisert makt. Det er her vi ser hvorfor lærde teologer og populære debattanter – som for eksempel Rabbi Tovia Singer – blir en del av selve problemet i stedet for løsningen. Når de bruker Skriftene som et polemisk og politisk verktøy for å splitte, diskutere og forsvare ytre nasjonalistiske strukturer, viser de at de ikke forstår den sanne åndelige realiteten av det de selv siterer. De fremmer en intellektuell, hul fred som holder menneskeheten fanget i materialismens eksil. Ja, for Demiurg var helten for disse. Adam og Eva fikk frukt fra dette kunnskapens tre fordi Gud hadde fanget dem der. De skulle bli Gud selv og alt er bare en felle, ikke sant? Hør på dragen/slangen, sier de. Spis frukten og bli satt fri, ikke sant? Og der inne i meditasjon sitter de og føler seg som guder. Skal liksom foredle mennesker og verdens gener. Fremme sine egne korrupte gener og bestemme hvem som skal leve og dø. Og Hiram Abiff, som arkitekt på denne falske freden. De er barn av Tyrus, Baal og babylonisk skjøge-templer. Penger, makt og ære. En grusom visjon for hele jorden i en Agenda 2030 og videre. Hvordan få mest mulig til meg selv og minst mulig til tjenerne?
Paktens ring og Jakobs sanne vending
Løsningen på dette globale og personlige bedraget finnes ikke i politiske allianser (som de sekulære strømningene rundt Theodor Herzl), genforskning eller DNA-bevis på tilhørighet. Forløsningen krever at vi kaster den falske autoriteten av tronen og tar i bruk paktens ring. Ringen er symbolet på den urokkelige, indre etiske pakten med det øverste lyset. Når fristelsene fra det hule treet kommer, og når de indre demonene (frykt, hovmod, grådighet) prøver å ta kontroll, er det denne ringen som holdes frem med autoritet: «Her har dere ingenting å gjøre, vik unna!» Å bygge det sanne tempelet betyr å konfrontere og overvinne disse demonene i sitt eget indre. Jo flere du overvinner, jo sterkere blir tempelet.
Når denne indre kontrollen er etablert, kan man erfare den sanne Jakobs vending. Da Jakob skulle møte sin bror og tidligere rival Esau, innså han at maktkamp og stolthet var verdiløst. Han la bort sine våpen, bøyde seg i absolutt, oppriktig ydmykhet, ba om unnskyldning og ga store gaver. Det var denne moralske oppreisningen som brøt hatets sirkel og skapte ekte fred.
I dagens konflikt betyr dette en total vending i verdensbildet. En sann oppvåkning innebærer at man slutter å lytte til de hemmelige ordeners og politikernes hvisking, reiser seg opp fra Babylons elver, og retter opp ryggen fra piletreets skygge. De som i dag krever suverenitet med våpen i hånd, må gjøre som Jakob: gå til sine medmennesker – til sine palestinske brødre og søstre som i desperasjon vokter sine symboler – med en oppriktig erkjennelse av den uretten som er begått i maktens navn, og tilby forsoning og gaver. Når en slik dyp, bibelsk etikk får råde, vil det også åpne motpartens hjerter til gjensidig respekt og tilgivelse.
Finner du mening i at programs og massdeportasjoner med luftbroer med SAS og KLM skal få alle «jøder» til hjemlandet? Skal man bruke DNA-tester først så man er sikre på at alle levende blir med? Eller er Guds folk de som har et indre tempel og er i fred med naboen og alle andre?
Konklusjon
Sannheten om Tempelet og Guds ord er at et rettferdig samfunn ikke kan bygges av stein så lenge menneskesjelen er fanget av hovmod og materialismens bedrag. Kampen i Jerusalem er ikke geografisk; det er en universell, åndelig kamp mot manipulasjon og ansvarsfraskrivelse. Jesus var en «vandrende Tora» fordi han satte seg selv til side og demonstrerte denne etikken i praksis – et levende bevis på at man ikke kan tjene både Gud og mammon. Freden kommer ikke når en ny steinblokk reises av en laser i et lukket rom, eller når et bygg gjenreises med makt på en omstridt høyde. Freden kommer når vi avviser slangens røst i vårt eget indre, tar kontroll over våre egne demoner, og våger å møte vår neste i absolutt ydmykhet. Det er da det sanne, urokkelige og evige tempelet reises mellom oss, akkurat der vi befinner oss.
Hvorfor popper dette opp i min feed? Det er misledende søppel. En som gråter og spør om hvorfor Gud har hardnet hjertet til alle andre enn ham selv. Hvorfor gjør ikke du som Jakob, som du forteller om i denne videoen? Rabbi, du er på ville veier! Snu og bli venn med omgivelsene. Vær ydmyk og gi gaver til de som er i nød. Beklag og be om tilgivelse. Da får du den respekten du så intenst streber for. Jada, du er så flink så. Prøv nå å sette boken ut i praksis. Vis hvor flink du er på det nå. (Blir ikke med ved publisering hos andre steder).