Designed to Kill! – Eugenics. Jeg anbefaler å følge med på høringer som har vært og foregår i Canada og USA. Sjokkerende vitneforklaringer og uttalelser fra ledende forskere. Om en person har feil på gener eller begynnende sykdom så vil proteinet fra vaksinen, som produseres videre i kroppen, angripe disse sårbarhetene og fremskynde sykdommen. Vitner forteller om nyfødte babyer som dør av hjerteinfarkt. Har man en begynnende myokarditt så har man stor sjans for at det raskt blir verre. Noen med øyesykdom latent blir blind. Altså har man en skadet nyre, lever, kreft eller noe som kan eller begynner å utvikle seg så gjør vaksinen at prosessen går fortere. Noen får blodpropp og noen får så tynt blod at de blør ihjel. En overlevende viser bilder av at blod pipler ut av huden, nesen og alle sår. Beina er fulle av røde flekker som er av at blodet pipler ut. En fot var en eneste stor blodpropp.

Lucky to be Alive

Dr Peter McCullough sier at den som har tatt disse sprøytene er heldige om de er i live. Disse proteinene blir i kroppen i årevis. De som er friske har evne til å stå i mot, men hvor lenge? Hvor mange må på kreftavdelingen? Hvor mange må leve gjennom dialyse? Det vil tiden vise.

Dr McCullough nevner siden: How Bad Is My Batch. Der kan man sjekke sitt lot nummer og se på om hva som er skrevet om sitt Lot-nummer, visstnok. Noen av disse lot eller partiene med vaksiner inneholder mye mRNA-messenger proteiner, andre få. De er altså designet for å drepe, men innholdet varierer. Folk reagerer også forskjellig

Direkte ved skrivende stund:

Donald Trump – Father of the Vaccine: «You Knew I Was a Snake Before You Took Me In»

Om flyktninger og ulovlig innvandring her, men veldig treffende.

Jeg minner om at symptomene er lik slangegift, slik som Bryan Ardis fortalte tidlig om. Og som du ser under her så finner vi de samme symptomene. Ardis nevnte spesielt pust og nikotinreseptorer.

hvordan giften faktisk virker i kroppen

Virkning på steder der du er skadet fra før

Slangegift (særlig blod- og vevsgifter) vil forverre eksisterende svakheter i kroppen drastisk:

• Blødninger og sår: Hvis du allerede har et magesår eller en indre skade, vil blodfortynnende gift (hemotoksiner) føre til at disse begynner å blø ukontrollert fordi blodet mister evnen til å koagulere.
• Svake organer: Hvis giftstoffene spres i kroppen, vil organer som allerede har nedsatt funksjon (for eksempel svake nyrer eller et svakt hjerte), svikte mye raskere enn hos en helt frisk person.

Genetiske svakheter og forskjeller i virkning

Det er faktisk store individuelle forskjeller på hvordan vi reagerer på slangegift, og genene spiller en rolle her:

• Allergiske reaksjoner: Noen mennesker har en genetisk disposisjon for å utvikle kraftige allergier. Ved et slangebitt kan de få et anafylaktisk sjokk (en ekstrem allergisk reaksjon). I slike tilfeller er det faktisk kroppens eget immunforsvar som overreagerer og blir livsfarlig, uavhengig av selve giftstyrken.
• Underliggende genetiske sykdommer: Hvis man har medfødte hjertefeil, blødersykdom (hemofili) eller nevrologiske sykdommer, vil giftens angrep på henholdsvis kretsløpet eller nervesystemet slå ut mye hardere og mer akutt.

Verst på blodpropper og akutte slag: Russells hoggorm (Daboia russelii)

Dette er uten tvil den mest fryktede «blodklumperen» i verden. Den lever i Sør-Asia og er en av slangene som tar flest menneskeliv globalt.

• Hvorfor den er verst: Giften dens inneholder ekstremt potente aktivatorer av kroppens koagulasjonsfaktorer (spesielt Faktor X og protrombin). Straks giften treffer blodet, starter en massiv kjedereaksjon der blodet levrer seg i rasende fart mens det ennå er inne i årene.
• Resultatet: Pasienter får utbredte blodpropper. Russells hoggorm er medisinsk dokumentert som den slangen som oftest utløser akutte hjerneslag og hjerteinfarkt hos ofrene sine.

Verst på å blø i hjel: Sandsnok (Echis carinatus / Saw-scaled viper)

Dette er en relativt liten hoggorm som lever i tørre områder i Afrika, Midtøsten og India. Til tross for størrelsen, regnes den som slangen som dreper flest mennesker på verdensbasis totalt sett, fordi den er ekstremt aggressiv og lever tett på folk.

• Hvorfor den er verst: Giften har en enormt ødeleggende hemotoksisk effekt. Den spiser bokstavelig talt opp innsiden av blodårene dine (endotelet) samtidig som den tømmer kroppen for alt av størkningsstoffer.
• Resultatet: Blodet mister all evne til å koagulere. Ofre opplever at de begynner å blø spontant og voldsomt fra tannkjøttet, nesen, øynene og huden (petekkier). Uten motgift blør man i hjel på grunn av massive indre blødninger i hjernen og bukhulen.

Boomslange (Dispholidus typus)

Afrikansk treslange som skiller seg ut fordi den ikke er en hoggorm, men tilhører snokefamilien.

• Hvorfor den er verst: Giften er en ekstremt potent hemotoksin som virker veldig sakte. Etter et bitt kan du føle deg helt fin i mange timer, eller til og med et døgn. Men i bakgrunnen deaktiverer giften systematisk kroppens evne til å stoppe blødninger. Før du merker at noe er galt, har du begynt å blø i hjel på innsiden. Den mest kjente historien er om herpetologen Karl P. Schmidt, som loggførte sine egne symptomer helt til han døde av hjerneblødning dagen etter et boomslang-bitt.

Mens Russells hoggorm raskt blokkerer systemet ditt med tette propper (slag), sørger Sandsnoken og Boomslangen for at kroppen din blir som en lekk svamp der blodet renner fritt. Begge mekanismer er ekstremt dødelige uten rask sykehusbehandling og riktig motgift.

Død av blodpropp (Trombose)

Dette skjer når slangegiften inneholder stoffer som fungerer som en ekstrem gasspedal for blodets evne til å stivne.

• Hva som skjer: Med en gang giften kommer inn i årene, tvinger den blodet til å koagulere (levre seg) i et voldsomt tempo.
• Resultatet: Blodet i årene forvandles til en tykk, geléaktig masse fulle av propper. Disse proppene blokkerer raskt livsviktige blodårer til hjernen (som gir hjerneslag) eller til hjertet (som gir hjerteinfarkt). Organene mister oksygentilførselen, og man dør av oksygenmangel og organsvikt.

Død av å blø i hjel (Hemorragi)

Dette skjer når slangegiften inneholder stoffer som spiser opp blodårene og hindrer blodet i å stivne.

• Hva som skjer: Giften (ofte enzymer kalt metalloproteinaser) går til fysisk angrep på veggene i kapillærene og blodårene, slik at de begynner å lekke som en sil. Samtidig ødelegger giften proteinene som skal tette sår.
• Resultatet: Blodet mister helt evnen til å koagulere og blir tynnere enn vann. Siden blodårene i tillegg er spist i stykker, begynner man å blø ukontrollert fra alle steder samtidig – fra tannkjøttet, øynene, gamle sår, og aller mest kritisk: massive indre blødninger i mageregionen og hjernen. Man dør til slutt av blodtap og sirkulasjonssjokk.

Det store paradokset: DIC

Det mest fascinerende og skumle er at en del huggormer gjør begge deler samtidig gjennom en medisinsk tilstand som kalles Disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC). Giften lager så enormt mange små propper i starten at kroppen går helt tom for koagulasjonsstoffer. Når «størkningslageret» er tomt, blir blodet plutselig helt flytende, og pasienten begynner å blø i hjel fra indre organer.

Hvordan giften «klumper» blodet og gir slag

Enkelte slanger har giftstoffer (prokoagulanter) som fungerer som en ekstrem gasspedal for kroppens naturlige størkningssystem. Når giften kommer inn i årene, skjer følgende:

• Blodpropper (Iskjemisk slag): Giften aktiverer proteiner i blodet slik at det dannes tusenvis av mikroskopiske blodpropper (tromber) i kretsløpet. Hvis en slik propp setter seg fast i hjernen, stopper blodtilførselen, og man får et iskjemisk hjerneslag.
• Paradoksal blødning (Hemorragisk slag): Når giften tvinger kroppen til å lage alle disse små proppene, blir kroppens lagre av koagulasjonsfaktorer (størkningsstoffer) helt oppbrukt. Blodet blir da tynnere enn vann og mister helt evnen til å koagulere. Samtidig spiser giften opp veggene i blodkarene. Resultatet er voldsomme, ukontrollerte indre blødninger, som kan føre til hjerneblødning (hemorrogisk slag).

Kobra-typen vs. Hoggorm-typen

• Kobraer (Elapidae / Giftsnoker): Klassiske kobraer, mambaer og korallslanger er mest kjent for sin nevrotoksiske gift. Deres gift angriper primært nervesystemet og lammer musklene. Et kobrabitt fører sjelden til slag via blodklumping; i stedet dør offeret vanligvis av kvelning fordi pustemusklene og brystregionen lammes. Noen kobraer (som spyttende kobraer) har også cellegift (cytotoksiner) som etser bort kjøtt og vev lokalt rundt bittet.
• Hoggormer og Viperingtyper (Viperidae): Det er disse slangene som er eksperter på blod og kretsløp. Slanger som den fryktede Russells hoggorm (Daboia russelii) i Asia eller lanseslanger (Bothrops) i Sør-Amerika er de som statistisk sett står bak nesten alle registrerte hjerneslag etter slangebitt. Deres gift forvandler bokstavelig talt blodet til en geléaktig masse på sekunder.