Det har gått noen dager siden jeg skrev her. Det har allikevel skjedd mye. Jeg har kommentert litt på Nyhetsspeilet. Jeg har hatt noen opplevelser rundt det åndelige som jeg skal prøve å skrive litt om. Det kunne ha vært en hel bok. Dette er litt annerledes enn hva jeg skriver om til vanlig. Håper du gjør en innsats og prøver å forstå hva jeg mener.

Det onde har vært lettere å se enn det gode ofte. Det hele snudde egentlig da jeg oppdaget at det virkelig var onde energier der ute. Da jeg først oppdaget det så var det ingen vei tilbake. Det var bare å kjøre løpet helt ut. Uten å legge for mye i personlig gevinst. Man har egentlig ikke noe valg. Det betyr ikke at jeg er bare god og slikt. Det betyr at jeg prøver å finne de rette stiene som leder til det gode. Jeg utforsket healing fra 2006. Mange av mine venner trodde jeg hadde blitt sprø. Jeg ville bare forske på både healing og hva som var der vi ikke kunne se. Jeg brydde meg ikke mye om hva folk sa.

Denne helgen møttes 4 gamle venner for å mimre litt tilbake. Jeg tror han som tok initiativet har villet snakke ut med meg om da vi skilte lag. Han ble raskt til en suksessrik business-mann. Jeg valgte den åndelige retningen. Praten gikk litt rundt at han hadde stor suksess. Eiendommer, Teslaer og bedrifter. Vi måler lett suksess i slikt, men jeg gjør ikke det. Jeg trakk meg tilbake da jeg ble tilbudt mye penger og luksus. Jeg hadde enorm respekt for Gud. Jeg hadde opplevd så mye og ville aldri ha byttet det med alt gull og rikdom i verden. Jeg skulle blant annet forvente å jobbe for Ferrari-familien, kanskje og andre velstående familier. Jeg skulle jobbe med de rikeste av de rike. De som jeg ikke kjente navnet på. Jeg skulle overta denne healerens område i byen. Han skulle slutte. Eieren av bygningen han drev i var en av Norges rikeste menn. Jeg har felles venner med dem. Nære venner. Det var ingen grenser for hva jeg kunne oppnå. Dette skjedde bare etter ett møte med denne healeren. Jeg var nysgjerrig og satte meg ned i stolen foran. Han sa at jeg ikke var kommet der for healing. Så startet det hele om hvordan han skulle hjelpe meg. Dette er helt greit. Ingen problemer å forstå at han kanskje overdrev og tom løy, men det var det som skjedde i tiden etterpå som overbeviste meg. Det var et ekte tilbud. Da jeg sa nei og trakk meg tilbake var det slutt på alt det fine. Det er vanskelig å beskrive hvor tung tiden fremover var, men det involverte krefter andre folk ikke vet eksisterer. Det er slik jeg opplevde ondskapen. Det var som om jeg inviterte ondskapen til å spille og djevelen satte seg ned. Da gjør det ikke så mye hvordan det går, for ondskapen har åpenbart seg. Ville du noen gang overgi alt til ondskapen, hvis du først fikk den bekreftet? Det gjør ikke jeg. Vi kaller det Matrix. Jeg så hull i matrix. Det vil aldri være en vei tilbake.

Jeg bestemte meg for å holde meg lavt og ikke snakke om åndelighet og healing. Jeg tok vanlige jobber og holdt alt hemmelig. Jeg jobbet for fullt under andre navn på nettet. Egentlig har jeg vært utrolig suksessfull, men det teller ikke i vår verden. Jeg takket nei til mye, mye mer enn hva den suksessfulle vennen gjorde og jeg har enorm kunnskap om en verden de fleste andre ikke aner eksisterer. Man må velge og vi gjorde to vidt forskjellige valg. Da vi møttes i helgen, hadde jeg i siste liten bestemt meg for å ikke pynte meg særlig. Jeg har ikke klippet håret på over ett år. Tanken var at jeg skulle klippe meg og pynte meg. Det var ikke noe religiøst i dette. Jeg bare giddet ikke å gjøre noe overfladisk. Jeg trenger ikke det. Folk viser respekt uansett. Jeg får uansett mye positiv oppmerksomhet. Veldig få bryr seg. Sikkert godt å se i en stadig falskere verden? Jeg har ikke kjøpt nye klær på lang, lang tid, men jeg kunne ha gjort det. Jeg har suverenitet. Jeg er konge uansett på en måte. Jeg blir aldri slave. Det er mine valg. Min venn lurte på healingen. Han trodde alt var et blaff og at jeg hadde feilet. Jeg sa alt er som før, men jeg bryr meg ikke om hva som er sagt og gjort. Vi er bare forskjellige, men vi har ganske lik bakgrunn. Jeg koste meg veldig i det gamle matrix. Det var en berg og dalbane med mange kjempefine topper, men så ble det ikke lenger interessant. Jeg ville bare ut og utforske åndelighet. Det var aldri aktuelt å dra tilbake og jeg blir med videre i dødsspiralen. Det er et brennende hus, men jeg forlater ikke mine venner. Jeg har to liv. Et som helt vanlig A4-menneske og et separat liv som åndelig oppslukt. Jeg går aldri tilbake til da vi så verden fra samme perspektiv. Slik jordlig rikdom er verdiløs. Uansett om jeg kler meg som fattig og uflidd er jeg allikevel ikke sett ned på. Jeg har veldig mange venner og har aldri kjøpt noen. Det er på ekte. Jeg føler meg ekte. Jeg får mye «gratis».

VI snakket litt om anonymitet på Nyhetsspeilet. Jeg kunne like gjerne ha sluttet med det, om det var godt for vår sak. Sven-Inge sa noe om husbranner og at det var like greit å være anonym. Jeg forstod ikke helt. Det er dybde i dette. Det er hvordan vi mennesker er flettet sammen i åndelighet. Hele forrige uke var jeg lei av all musikken som ble foreslått for meg. Jeg var lite imponert over AI – Kunstig intelligens. AI er så utrolig dum på slikt og forstår ikke hvordan jeg velger musikk. Etter festen denne helgen måtte jeg sette igjen bilen, da mine venner drakk alkohol. Jeg ble med. Jeg fulgte den ene vennen hjem og fikk låne seng der. Jeg våknet på natten og gikk halvveis i søvne. Jeg husket ikke hvor jeg var og gikk inn på soverommet der min venn og kona lå. Kona fortalte meg at jeg gikk med hendene foran meg for å føle meg fram. Vi lo godt av det hele ved frokostbordet. De hadde fjernet en dør, så jeg kjente ikke lenger veien ut av gangen. På mandag fikk jeg endelig høre på radio en låt som fenget. Jeg har hørt den før, men nå var den mer fengende. Den inneholdt sleep walking og het Burning house. Jeg søkte den opp da jeg kom hjem. Cam som synger den forteller at hun hadde en drøm om et brennende hus. Jeg hørte på teksten og syntes den var så utrolig brilliant. Det er rett i min gate. Å trykke følelser i bilder og sang. Men hvordan er det mulig å være så genial? Men hun hadde virkelig den drømmen. Det er det som gir låta dimensjonen ekstra. Hun synger om en kjæreste hun hadde et av/på forhold til. Så en dag såret hun han. Hun ville gjøre det godt et par år etter og laget seg et bilde på hvordan de skulle møtes på en fest og der skulle hun prøve å gjøre det godt igjen, men så hadde hun drømmen om det brennende huset. Hun løp forbi brannmennene og inn i huset og der holdt hun ham til de begge gikk opp i røyk.

Jeg drar dette faktisk over til matrix og ikke til et gammelt kjæresteforhold. Jeg koste meg skikkelig på middagen vår, men jeg hadde en liten matrix-opplevelse. Vi har ikke møttes så ofte vi to, men det er bare fordi vi valgte to forskjellige veier. Det ligger ikke noe annet bak. Han spøkte og gjorde narr, men jeg hadde full forståelse for det. Vi kom fra samme sted. Men det blir aldri det samme igjen. Jeg mener det samme i dag som for 17-18 år siden. Huset brenner. Jeg er 100% sikker på at jeg valgte riktig. Jeg frykter ingenting. Jeg ville ikke hatt slik selvtillit i han andres sko. Han er lutfattig, men vi kan fortsatt mimre om gode ungdomstider. Jeg føler meg søkkrik. Jeg har ikke behov for å ha og eie mer enn andre. Jeg vil gjerne dele. Jeg tror verden kan forandre seg veldig fort og slikt vil snus på hodet. Det er mer enn nok til alle. Det er ikke nødvendig å stjele og leve i fattigdom. Det er pengesystemet som skaper ulikheten.

Jeg hadde behov for å dele dette i dag. Noe utenom det vanlige. Det er mest det at jeg har behov for å få det ut. Jeg vet ikke om folk forstår det jeg mener. Det handler igjen om samspillet. Det handler om dum kunstig intelligens. Det handler om den levende og enorme intelligensen vi kan knyttes sammen gjennom. Huset brenner. Det er komfortabelt på en måte det livet vi lever. Det er tøft å slippe taket, men det blir mye bedre for alle om det gamle huset får brenne. Om jeg kan kaste bensin på det så blir jeg glad, men vi har gode minner. Jeg vil gjerne få med alle ut, men noen har for mye å tape, tror de selv. De har ikke det. De har alt å vinne. Enjoy!