Januar var veldig intens og det har skjedd svært lite her siden det. Det er greit å stoppe opp og se hvordan snøballen ruller. Jeg har hatt et behov for å diskutere litt og sortere tanker. Nå er jeg mest opptatt av veien videre. Vi avslører den globale agendaen, men vi har ikke en klar parallell vei til den. Et alternativ Agenda 2030. Jeg er aldri bekymret for hvordan dette skal gå. Det var kjempefint at Trump vant og alt det der. Nå får vi se hvordan det går videre og sannheten kommer frem. Folk våkner til en ny virkelighet gradvis og slik må det være, ellers ville det bli fullstendig kaos. Jeg kom i kontakt med ånden for nesten 20 år siden. Jeg trodde den gangen at bare jeg fikk fortalt om hva jeg hadde opplevd, så ville alt bli forandret på kort tid. 1 år maks. Slik gikk det ikke, men jeg forstår bedre hvorfor det må være slik i dag. Jeg søkte ånden og fikk svar. Jeg kan ikke tvinge folk til et åndelig bevisst liv. Det er våre valg som har skapt separasjon og det er våre valg som må forene oss i ånden. Om noen er interessert så vil jeg hjelpe dem med å finne retningen på veien videre. Den største åpenbaringen jeg hadde i de senere årene var demon-fjesene. Jeg ble veldig gira og fant frem video og bilder, men folk så ikke det samme. Jeg hadde heller ikke sett det før det åndelige ledet meg til det. Og jeg kan ikke vise det til noen uten at de også søker den åndelige åpenbaringen selv. Men på det tidspunktet så var jeg sikker på at alle ville kunne se det samme som meg.

Jeg kommer til å skrive en skikkelig god artikkel om åndelig bevissthet. Kampen mellom det gode og onde foregår i oss selv. Hvis vi klarer å legge bort hat, grådighet, selvsentrert egoisme, frykt, sinne og alt liknende negativ tenkning, så vil vi oppnå en større åndelig bevissthet. Et paradigmeskift gjennom åndelige verdier. Ikke væpnet revolusjon eller politikk. Det er endringen inne i oss som løser det som er bundet i himmelen. Om vi ikke tilgir en søster/bror på jorden så vil man selv ikke bli tilgitt. Dette er nøklene som ble gitt til Simon Peter. Og disiplene er steinene i tempelet. Peter er jo en klippe/stein. Så vi bygger vår nye virkelighet på de nøklene der. Ikke på troen på Peter eller troen på Jesu legeme, men Ordet og det åndelige tempelet. Det er da ånden og menneske blir til ett. Ingenting med tempel på tempelhøyden i Palestina å gjøre.

Når jeg tenker på veien videre så er det kunnskapen om det åndelige jeg kan bidra mest med. Det er der jeg skiller meg ut. Jeg må fange opp de som er interesserte og bidra med det jeg kan, fordi det er kanskje ikke så opplagt hvor man skal lete. Jeg søker i veldig liten grad i mitt indre. Isteden søker jeg i det levende rundt meg. I istedenfor å se på meg selv som profet så ser jeg profeter i andre. Ofte de som ikke aner noe selv. For det er ikke alltid lett å sette sitt eget sinn til side og være objektiv. Selv er jeg helt håpløs om følelser er involvert. Jeg trenger ikke Bibelen til å forklare, men ofte er åndelig interesserte også interessert i Bibelen og Jesus. Jeg har ikke følelser knyttet til figurer i Bibelen. Ofte når noen påpeker forferdelige ting i Bibelen så ser jeg meg selv i at jeg også har påpekt det samme en gang. Det meste av tiden går med på å diskutere med folk som sier mye av det samme som jeg gjorde selv inntil jeg ble åndelig bevisst. Jeg har faktisk sett det samme TV-programmet og hjernevasken. Stadig kommer det folk som har funnet opp kruttet. Over natta ble ting jeg var opptatt av til ting jeg ikke lenger tenkte på. TV og journalister var løgner og propaganda. Tenkingen blir forandret og tilstedeværelsen blir større, når ånden manifesterer seg. Man evner å tenke kjappere. Man blir mer intelligent enn tidligere. Man ser hvor dum man var tidligere.

Jeg kommer til å skrive en fyldig artikkel om litt. Et tips på veien er å søke utover. I Bibelen kommer ofte engler i form av mennesker. Det kan være at folk rundt deg dukker opp og forteller deg noe som du har spurt om i ånden. Slikt opplever jeg ofte. Jeg er alltid opptatt av å være i ett med naturen. For alle er av ånd, men ikke alle er åndelig bevisste. Noen er av ond ånd også.

Tenk litt som i sjelene rundt treet i Avatar-filmen. Man kan koble seg på naturen på et vis. Tenk at alt det skapte har sjel og respekter alt fra de minste kryp til de største trærne. Alt som er levende. Dette har vi i oss, men vi er ofte ikke veldig i kontakt med det. Under Covid-bedraget lurte jeg på om det jeg skrev om nådde ut til folk. Om det gjorde noen forskjell i det hele tatt. Symbolet for det å nå ut var vinger. Så det begynte med små vinger på en flue, en humle som knapt kan fly og deretter større skapninger. Jeg var opptatt av å være i ett med naturen og var litt opprørt etter en hendelse i skogen. Jeg hadde blitt angrepet og forstod ingenting. Det kan skje uansett, selvfølgelig, men timingen var så spesiell. Folk kommenterte ofte, og fremdeles, mine møter med dyr. Jeg kunne snakke om elg og så kom det en elg gående utenfor. Det var ofte slik i en periode. Jeg lærte symbolspråk ved hjelp av dyr. Jeg ble angrepet av en veldig voksen skogsfugl den dagen. Det gikk litt innpå meg. Så fikk jeg besøk og fortalte om hendelsen. De fortalte om de kraftige vingene som er så sterke og lager slik lyd at det skremmer det som truer. Da først forstod jeg sammenhengen. Det er slik det foregår. Man opplever og lever livet og høster lærdom fra det. Jeg trodde kanskje at jeg hadde gjort noe galt den gangen, men så tok jeg lærdom av det. Jeg var i stand til å nå ut mer enn jeg trodde. En sommerfugls vingeslag kan skape en orkan, sies det. Så det vi enhver kan bidra med har stort potensial til å forandre verden, selv om vi ikke tror på det selv.

Jeg fikk en ny forståelse av ondskap gjennom å nå et nytt nivå i åndelig bevissthet. Jeg føler ofte at 666-energien er en sparringspartner. Det var min største fiende, men så har den også gjort meg til et bedre menneske. Ambisjonene mine har dalt og behovet for å bygge ego og storhet er mye mindre. Det er lett å tenke at man er spesiell og flink, når man oppnår et møte med ånden og kanskje også en manifestasjon av Gud, men så må man også tåle en real omgang med juling, hvis man får feil tanker. Jeg har kjent på urettferdighet i livet. Det er ikke så lett å få sjansen til å lykkes i vår verden. Det kan virke som om ondskap lønner seg, men alle har sjans til å finne ånden. Og det er en større gave enn noe annet. En helt ny begynnelse.

Jeg leser at Trump har trukket militær støtte til Ukraina. Espen Barth Eide er opprørt og folk er opprørt. Vi hører ikke lenger om fredsmeklere. Det er kun militær støtte fra milliarder av norske kroner som noen få har tatt til eget eie. Det er vi som eier det sammen. Det er ikke en gave fra regjeringen, når de gir oss strømstøtte. Det er vår strøm og det er vår energi.

Trump får det til at hans motstandere synes det er galt å trekke militær støtte. Det er det ikke. Barth Eide og hans kolleger er kriminelle på lik linje med Trump. Krigen må stoppes og de som har tjent penger på krig må straffes. Og det er faktisk hva ånden i meg sier. Man skal tilgi og ikke søke hevn, men man skal lage lover og straffer. Det har de djevlene selv gjort. Man skal tjene dem som forbrytelsen har rammet inntil man har blitt tilgitt av dem eller har møtt seg selv i døra.

Hvis de skal bli tilgitt så må verden virkelig ha oppnådd et sydd nivå i åndelig bevissthet. Slik må det være. Det er ikke utifra personlige følelser, men rettferdighet. Helt ærlig så bryr jeg meg ikke personlig om de lever eller dør. De er tydeligvis ikke så opptatte av det selv heller. Slik oppførsel hører ikke hjemme her. Enten må man slutte eller så må de komme seg bort herfra. Tilgivelse vil man alltids få, men lærdommen får man ta på veien videre. Er det ikke sinnsykt forferdelig at norske penger går til å finansiere krig og gi kickback til de som bestemmer? Vi må få en fredsbevegelse og vi må søke en kollektiv utvidelse av åndelig bevissthet. Vi må gjenopprette rettferdigheten og de som dreper og skader mennesker, dyr og ødelegger naturen må straffes i følge våre lover. Det kommer til å skje. Vi kommer dit. Vær trygg på det. Ondskapen og 666 er vår største fiende, men den gjør oss sterke og får oss til å bli bedre mennesker også. Vi må gjennom dette her, men så vil vi ta grep mot ondskapen. Man må huske at Israel ikke er den i Bibelen. Det har aldri vært det. Det er ikke det og kommer heller ikke til å bli det. Israel er Babylon. Sionister er babylonere. Alt er snudd på hode. Tempelet de bygger er til ære for Bael og demoner. En falsk fred med en falsk gud. Et falskt folk og et falskt land. Vi må aldri søke fred med ondskapen. Den må beseires og utslettes. Vi må innta byen gjennom bymuren ved å være vise. Ved å forandre verden fra innsiden. Begynne med oss selv og deretter hjelpe andre. Med rent hjerte kan man søke rettferdighet og dom. Dommen er uten hat og hevn, og er et møte med seg selv i døra. Kan noen overleve det? Tenkt på det? Vi har noe stort på gang.