Samspillet i Ånden

I dag hadde jeg en opplevelse som jeg gjerne vil at du skal se etter. Vær bevisst på naturen og samspillet som finnes i sjelen. Jeg har ofte fantastiske opplevelser der jeg føler meg i ett med naturen rundt meg. Det er ikke noe som topper akkurat det. I dag så jeg en ørn, da jeg satte meg ned ved vinduet. Den var der for kanskje 6-7 sekunder. Det føltes ganske lenge. Den fløy over elven nedenfor huset. Jeg har fortalt om slike hendelser tidligere. Jeg husker min reaksjon og hvor lenge det varte. Ørnen vil gi en beskjed, så da vil jeg oppleve en liknende situasjon, bare med noe som har en beskjed. Det kan være alt mulig. Det kan utspille seg med folk jeg ser eller treffer, eller det kan tom være et TV-innslag. Mest av alt forteller disse hendelsene at jeg er på rett vei, når man tenker på tiden. Ikke det at tiden er en dimensjon, det er en illusjon som vil opphøre. Jeg vet ikke hva dagen bringer. Kanskje blir det en annen dag? Kanskje ser jeg det ikke med en gang. Kanskje ser jeg det når jeg reflekterer på min neste fridag? I går hadde jeg også en hendelse som inneholder dyreriket. Gjennom hele min åndelige reise har sneglen og skilpadden vært symbol på prosessen. Jeg vil gjerne gå fort frem, men da kommer de symbolene opp med jevne mellomrom. Da er det gjerne noe ekstra med hendelsen. Tenk på ørna i dag. Den var der i relativt kort tid. Jeg var der akkurat da. Hva er oddsen? Det er det jeg tenker. Det er det magiske i samspillet mellom sjelene. Jeg fortalte for en stund siden om at jeg la merke til en snegle på trappa. Litt senere var den på tur opp veggen ved døra. Så så jeg den ikke på en stund, men tross alt var vi kommet nærmere målet. Så en dag lå det en snegle på gulvet her på kontoret. Jeg tenkte at det måtte ha vært katten som hadde tatt den inn. Katten kom jo også på døra en dag. Jeg slapp den inn for litt mat, men den ville ikke gå. Jeg skulle ha et nettmøte dagen etter, og katten holdt meg våken hele natten. Jeg avlyste alt. Katten nektet å gå ut. Siden har den vært her. Da den endelig gikk ut, kom den tilbake med mus på trappa. Tror det lå seks mus på trappa da jeg åpnet første gang. Så lærte jeg den å gå i katteluka. I høst begynte den plutselig å dra inn masse mus. Jeg undret på om det kunne være symbolsk på en måte. I begynnelsen av min åndelige reise opplevde jeg at jeg fikk vite så mye. Jeg drømte en drøm at jeg var kjempestor, men plutselig ble jeg dratt ned på jorden igjen og at jeg var i et lite rom der jeg plasserte en liten mus i en boks. Jeg lærte som barn at jeg skulle være litt som en mus. Ikke lage så mye støy og stikke meg ut, bare blande meg inn i flokken. Musa går sjelden rett over gulvet fra vegg til vegg. Den følger veggen for å ikke bli sett. Jeg tenkte uansett at katter fanger mus hele tiden og at på høsten trekker de inn mot husene. Så det må være noe mer spesielt enn det, for at jeg skal lese hendelsen som språk. Da kom den spesielle hendelsen. Jeg gikk ut på morgenen. Katten satt foran bilen, men gikk inn før jeg lukket døra. I 60-sonen i dalen opp mot jobb fikk jeg plutselig se en mus som gikk foran frontruta. Den så ikke redd ut i det hele tatt. Det er dette som gjør ting så magisk og spesiell. Jeg legger merke til noe. Jeg blir bevisst noe. Jeg spør om mer og så skjer det. Kanskje er det jeg som tar steget frem fra veggen og går rett over gulvet. Jeg føler at jeg gjør det, fordi jeg begynner å få tilbake det store bildet. For jeg kunne se jorden fra et høyt perspektiv før jeg hadde muse-episoden. Jeg føler at vi kommer nærmere hele tiden nå. Katten min liker å følge meg på kontoret. Den er som en hund som følger etter og legger seg ved bena mine. Den maler høyt hele tiden. I går gikk den ved bena mine og begynte å leke med noe. Jeg plukket tingen opp og så at det var den samme gamle sneglen. Jeg tenkte at den måtte være dø og at den kanskje ville lukte vondt. Den gjorde ikke det. Da jeg skulle gå ut fra kontoret tenkte jeg allikevel at jeg skulle snu den, for den lå på ryggen, på huset sitt. I dag da jeg skulle skrive var den borte. Den er nå under kanten på skrivebordet. Så den henger bare få cm unna datamusa. Da må kanskje skriveriet nærme seg slutten? At jeg kan få gi mitt fulle bilde av verden? Jeg håper det. Jeg elsker å skrive, men det er allikevel et offer. Jeg ønsker en annen side av verden og leve i den. Men for å komme dit så må man ofre tid og mye sosialt på veien. Jeg må allikevel innrømme at det er en følelse av hevn også, fordi jeg har ikke fått vist mitt potensiale i livet. Jeg har ikke fått de samme mulighetene til å lykkes i familielivet. Det samme ser jeg for de fleste andre. Vi lever ut noen andres drøm og ikke våre egne. Derfor vil jeg jobbe for Guds Vilje. Slik verden var ment å være. Like muligheter og et liv i fred, og med overflod av ressurser til alle. De fleste vil ha rettferdighet, men vi har gått oss vill i et korrupt pengesystem og dets renter. Der urettferdighet og lojalitet til det onde har blitt belønnet. Samspillet med sjelens rike har blitt satt til side og ikke egoet, som Jesus talte om. Jesus er ikke mennesket, men bevegelsen som vokser frem av den sanne lære. Det er ånden som gir menneskene forståelsen tilbake. Akkurat som da slavene innså at de var slaver under farao. Farao ble urolig og ville slakte alle førstefødte i ånden. Guds barn – ledere som får nye bevegelser til å vokse i massene. Farao blir truet og prøver å slå ned opprøret.

Det er mange ting som tyder på at «enden» er nær. At illusjonene bryter sammen og at den virkelige verden kommer frem. Ting tyder på at dødens engler har sluppet taket og at freden vokser frem. Slikt kan jeg se, uten at jeg kan beskrive det. Jeg har akkurat skrevet masse bare for å beskrive litt rundt samspillet med naturen og verdens sjel. Det er så ufattelig mye mer å skrive om, men det må oppleves. Du må se etter det samme. Hadde du sett ørnen og tenkt på budbringeren mellom himmel og jord? Hadde du forsøkt å sette den i det store bildet og prøve å gjenkjenne en liknende hendelse? Ser du at sjelen er til stede i de minste skapningene? Jesus sa at Guds Hus har mange rom. Det betyr at vi alle har et eget rom der. Vi er alle like viktige og vi får alle oppmerksomhet, men vi må alle åpne øynene og sansene våre. Det er samspillet som er «Gud». Bevisstheten er vår link til Gud. Vi vet at vi eksisterer. Vi er bevisste på det. Vi vil innse at vi er åndelige og at vi er i et samspill. Da blir vi åndelige bevisste mennesker. Da finnes ikke døden lengre. Vi vil alltid være den som opplever. Den bevisste som er klar over egen eksistens. Den » Jeg Er». Vi kan gå inn i hva som helst, men vi vil alltid være den bevisstheten. Den kan smelte sammen med altet, og være ett med skaperen og det vil være som å få tilbake hukommelsen, fordi vi var der en gang. Så ble vi separert. Nå får vi egne liv, der vi kan være ulike og oppleve «Gud» og skapelsen utenfra. Vi lærer nå hvordan alt henger sammen. Det kan være gjennom teknologi og vitenskap. Vi kan noen ganger tro at det onde vil oss bare ondt, men det onde driver oss fremover. Når vi overvinner det onde så har vi lært mye om hvordan verden er skapt. Ví sitter igjen med fantastisk teknologi og kunnskap. Det onde kan bare vri på sannheten. Det onde har ikke kreativitet. Det onde kan bare vri om på ting som det gode skaper. Men i det fulle bildet henger alt sammen. Både det gode og det onde former oss inn i Guds bilde. Vi blir til de åndsbevisste gode og fredelige menneskene som var tiltenkt.

Tempelet

Jeg har lest en del Dagens Bibelord på Bibelen.no i uka som gikk. Det har handlet mye om tempelet. Det tok litt tid før jeg begynte å lese bibelen og om Jesus, i min egen åndelige reise. Nå har jeg fortalt metodene jeg har lært og da forstår du hvordan jeg har havnet der jeg er, med tanke på bibel og Jesus. Jeg har blitt ledet dit gjennom samspillet i sjelens verden. Vatikanet/Roma har gjort Jesu ord om til religion. Sin verdensreligion. I deres religion blander man sammen religionene som de vant over i kamp. Så da de slo ned Judea så tok de inn sin religion. Så Jesu ord ble til en figur de tilba. Samme som Augustus og Tammuz. Romere hadde stefedre for de var gudesønner, i egne øyne. Deres far var deres gud. Deres koner var evige jomfruer. Tempelet de bygger er Baals tempel. Murere bygger stein på stein.

Dagens Bibelord 28.11 – Dagens Israel og tempelet.

1 Dette ordet kom til Jeremia fra Herren: 2 Still deg i porten til Herrens hus. Der skal du rope ut dette ordet og si: Hør Herrens ord, hele Juda, dere som går inn gjennom disse portene for å tilbe Herren.  3Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Gjør veiene og gjerningene deres gode, så vil jeg la dere bo på dette stedet.  4 Stol ikke på de falske ordene: «Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!»  5 Men om dere virkelig gjør veiene og gjerningene deres gode, om dere gjør rett mot hverandre,  6 ikke undertrykker innflyttere, farløse og enker, ikke utøser uskyldig blod på dette stedet og ikke følger andre guder til skade for dere selv,  7 da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet jeg ga deres fedre, fra evig tid og til evig tid. 8 Se, dere stoler på falske ord som ikke kan hjelpe.  9Dere stjeler, slår i hjel, bryter ekteskapet, sverger falskt, tenner offerild for Baal og følger andre guder som dere ikke kjenner.  10 Og så vil dere komme og stå for mitt ansikt i dette huset som navnet mitt er ropt ut over, og si: «Vi er berget», selv om dere gjør alt dette som er avskyelig?  11 Er det blitt en røverhule i deres øyne, dette huset som navnet mitt er ropt ut over? Også jeg kan se, sier Herren

Hoseanna – Davids Sønn

De synger om at frelsen kommer, men veldig fokusert på Guds Sønn. I teksten synger de om Davids sønn. David er han som brakte fred. Ikke mannen i seg selv, men en fredelig nasjon. En nasjon som stod opp mot kjempen og stod opp mot de som gjorde ondt og tilba det onde. Dyrkingen av egoet og mennesket. I Jerusalem synger de om at freden kommer fordi Davids sønn bygger tempelet. Man finner tilbake til sjelen og ånden tar bolig i kroppene. Det er Gud som tar bolig i menneskene. Men menneskene må få ryddet penger, gull og falske verdier ut av sine sinn. Så da Jesus endevendte tempelet og ryddet tempelplassen så frelste han egentlig blinde og lamme. De fikk tilbake den gamle lærdommen og forkastet penger og dyreoffer. Det i seg selv er et offer. Den rike mannen måtte ofre sine falske verdier for å se Guds Rike. Å gi dem heller til fattige er det som gir rikdom i Gud Rike. Å hjelpe andre gjør oss godt. Det gir også noe tilbake til oss. Vi får fred. Ingen trenger stjele eller lyve. Gud sønn er når noen utfyller Guds ord. Noen som gjør Guds vilje fremfor egen. Noen som taler sannheten. Det er ikke en halvgud. Jesus satte bare sin egen vilje til side, eller så er viljen det samme. Vi vil alle ha fred, men det er ikke alltid lett å se at vi er på rett vei. Gud ser alt. Da tenker jeg ikke på Gud med skjegg, men sjelen som skapte alt og som skilte seg gjennom vår fødsel og som vi gjenforenes i gjennom viljen og den opprinnelige planen. Vi har utviklet oss til mennesker i Guds bilde. Vi er formet av omgivelsene, godt og ondt til å bli slik vi var tenkt å være. Vår verden er ikke en straff. Vi bygger bare himmel på jord – Ånden stiger inn i vår verden og tar bolig i våre kropper. Vi får fred.

Salomos tempel skapte fred, men arkitekten for tempelet er Hiram Biff, som er frimurernes helgen. Det blir en skjør fred fordi Baal-dyrkere vil hugge folket i ryggen på et tidspunkt. Demoner prøver hele tiden å hindre freden. Men det er også fordi at man ikke skal gjøre fred med det onde. Man skal alltid overvinne det onde. Bibelen er en reise i tid, der folks bilde på Gud endrer seg mens den levende Gud er den samme – Intet nytt under solen, sa Salomo. Når Jesus rir inn på esel hører man folk synge Hoseanna, Davids Sønn! Akkurat det samme som Jesus nevner om åndens hjemkomst. Man ser skyene trekke unna og ting blir klare. Man ser at freden vokser som en vårdag i mai. Vi ser knoppene skyte frem og fuglene vender tilbake. Slik ser vi nå freden komme tilbake. Det kan fortsatt komme kulde og snø, men våren kommer. Tempelet er våre sinn. Ånden må ta bolig igjen. Da vil vi bringe freden og frelsen. Og vi vil se tilbake og tenke at det var akkurat det som var sagt. Det var det som var skyene og det klare budskapet. Akopalypsen – åpenbaringen. Når vi nedkjemper våre demoner så faller sløret. Vi ser bruden. Jerusalems datter. Verden slik Gud ville ha den. Vi utfyller Guds budskap og manifesterer Guds Rike gjennom fred. Det er da at tempelet er ferdig. Det originale tempelet skulle være bygd med teltduker. Senere ble det noe fancy murer-byggverk med blodoffer. Vi skal ikke la dem bygge slikt bare for å få fred. Vi skal kjempe ned deres totalitære samfunn og deres slaveri. Kroppen og sinnet restaureres og gir fred. Det var feil å bygge fred med Hiram Abiff. Men slik er det. Alt beveger seg. Alt er dynamisk. Vi har vandret i ring i en åndelig ørken. Vi har alle løpt etter Baals penger. Til slutt vil vi ofre gullkalven. Vi vil ofre Baal. Vi skal gi slipp på denne verdens verdier og bygge en ny verden med åndelige verdier. Guds Rike.

Dagens Bibelord: Matteus 21,10-17

10 Da han dro inn i Jerusalem, ble det uro i hele byen, og de spurte: «Hvem er dette?»  11 Og mengden svarte: «Det er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.» 12 Så gikk Jesus inn på tempelplassen og jaget ut alle dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker  13 og sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»14 På tempelplassen kom noen blinde og lamme til ham, og han helbredet dem.  15 Men da overprestene og de skriftlærde så undrene han gjorde og hørte barna som ropte i helligdommen: «Hosianna, Davids sønn!» ble de forarget  16 og spurte ham: «Hører du hva de sier?» «Ja», svarte Jesus. «Har dere aldri lest: Fra småbarns og spedbarns munn har du latt lovsang lyde!» 17 Så forlot han dem og gikk ut av byen, til Betania. Der ble han natten over.

Det blir uro når ånden vender tilbake. Frykten/respekten for Gud kommer tilbake. Tanken på Dommedag kommer tilbake. Tanken på den andre død kommer tilbake. Man høster som man sår. De som har undervist om Gud har et større ansvar. Konsekvensene for deres ord kan få fatale konsekvenser. Maktelitene vil skjelve. Grunnen vil riste under dem. Noen ser våren og andre ser vinteren. Når makteliten ser at deres dager er talte så vil de kjenne på uro, men det er ingen å ta. Det er noe som vokser frem i alle. Det er ingen mann de kan ta for å stoppe det. Det er ikke noen som rir på esel denne gangen. Det er i ånden. Jeg kan se vårtegn. Vi kan se vårtegn. Makteliten vil se Jona-tegnet. Hva er det? Folk vil forstå at Guds Ord er ekte. Ånden er virkelig til stede. Vi forandrer oss. Vi snur. Vi lystrer ikke og vil ikke gjøre hva den gamle makteliten ønsker. Vi ser manipulasjonen. Det åpenbares at Gud virkelig er. Samspillet mellom alt i verdens sjel. At makteliten er desperate er et godt vårtegn, men ingen vil ha deres kriger og diktatur.

Våren kommer.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Please reload

Please Wait